På ingen måte. Når det er "stille som i graven" (forøvrig tittelen på en av mine krimnoveller long time ago), er det sikkert lett å tro at det jobbes som bare det. Det er kanskje litt sånn, ihvertfall i perioder, at det blir mer tid til blogging når skrivingen begrenses av sperrer og vegring og denslags. Men nei, denne siste måneden har bare vært som et stort svart hull.
Jeg har masse regnskapserfaring, men det hjelper lite når man tar i bruk e nytt system hvor det meste ser ut til å ta utgangspunkt i at jeg knapt har ført regnskapet allerede. Det er nesten som å bokføre alt sammen en gang til. Jeg skal ikke gå mer i detalj, og jeg antar at det blir litt greiere neste år, men jeg gruer meg allerede.
