Annerledesuken

Jeg har hatt en mørkegrå uke. Helt fra permisjonen min startet for seks måneder siden, har jeg fundert på hvorfor jeg ikke er mer hyper med tanke på veien videre. Jeg hadde jo så mange fine planer, alle veier lå åpne (måtte bare opp av stolen først). Noen dager har jeg faktisk lurt litt på om hele permisjonen kommer til å skli ut i ingenting - uten at jeg gjør nok for å forhindre at det skjer. Burde jeg ikke stresse litt mer for å teste ut flere av de opprinnelige ideene mine? I høst var det jo ingen grenser for hva jeg skulle få til.

Denne uken slo alle tankene ned samtidig. Har jeg egentlig fulgt planene mine? Utnytter jeg permisjonen godt nok? Plutselig føles ukebladnoveller som et blindspor. Jeg fikk en super start og har satt stor pris på all dialog med de fictionansvarlige, men kjenner samtidig på at det er vanskelig å treffe med det jeg selv ønsker å skrive. Da kan jeg selvsagt bare stå på og jobbe hardere med å tilpasse meg, men jeg slipper ikke unna spørsmålet som henger der; var det dette jeg hadde tenkt å gjøre?

Jeg har grublet en god del på at forfatteren må tilpasse seg formatet. Vi skriver jo alle på ulike måter, ikke bare rent språklig men også måten vi bygger opp en fortelling og hvordan vi formidler den. Hva om formatet mitt faktisk er annerledes? Bør jeg da likevel bruke tid på å tilpasse meg ukebladformatet, eller skal jeg heller ta tak i den måten jeg ønsker å skrive på, og etter hvert oppsøke andre arenaer?

Jeg tror at svaret er «ja takk, begge deler!». Jeg trenger jo uansett å øve meg, og muligheten for små inntekter underveis er fortsatt et stort pluss. Det er selvsagt givende å skulle skrive for en bestemt lesergruppe, men jeg synes det er frustrerende når jeg ikke forstår hvordan nåløyet er programmert. Noe av det jeg har solgt likte jeg ikke selv, mens andre tekster som jeg likte godt ikke ble kjøpt. Også når det blir avslag får jeg tilbakemeldinger som «velskrevet og godt gjennomført». Men altså feil arena. Jeg drømmer vel litt om heller å produsere tekster som jeg er stolt av, og så får det bli opp til nåløyene å finne dem. Nå skriver jeg visst i gåter, her...

Jeg skulle ønske det fantes et mellomledd der ute, en slags agent som man kunne levere sine tekster til, og som visste hvilke magasiner, nettsider eller forlag som er på jakt etter akkurat den teksten. Så kunne den som skriver bruke mindre tid på å selge, og mer tid på å skrive. Kanskje det finnes sånne agenter der ute, men de jobber neppe gratis.

I alle fall. Denne uken har vært annerledesuken på hjemmekontoret. Jeg har faktisk ikke skrevet noe som helst, men grublet desto mer. Jeg har også tatt tak i en av de mange ideene jeg hadde på listen min i høst - en slags nettbutikk! Jeg trenger å skape noe, og planen er å lage bl.a. t-skjorter med mer eller mindre underfundige budskap. Enkelt og greit, og forhåpentligvis ikke altfor tidkrevende. Mer om dette senere...

Til tross for en noe trykket stemning her på hjemmekontoret, vet jeg at denne type grublerier er nødvendig for å komme videre. Jeg er fremdeles ved godt mot, bare for å ha nevnt det :)

Nyt helgen!