Det er ennå flere måneder til jeg bestemmer meg, jeg har nemlig en plan for omtrent når jeg må si opp jobben for at det skal passe best med prosjektet mitt, men også for at det skal bli så greit som mulig for kolleger og min etterfølger. Hvis jeg tør.
For den siste uken har jeg hatt litt skiftende tanker, og pendelen svinger mer enn tidligere. Jeg har begynt å fundere på om dette ønsket mitt om å slutte i fast jobb for å ha mer tid til å være kreativ, handler vel så mye om å stikke av fra noe, som å komme til noe. Jeg leter etter negative sider ved jobben som jeg kanskje heller burde ta tak i og løse, selv om det skulle bety a jeg må bli der i et par år til. Jeg oppfatter meg selv som en fighter light, jeg liker jo utfordringer og har heller ingenting imot en beskjeden konflikt, men jeg synes det er litt frustrerende å gyve løs på større tiltak som man egentlig ikke har tid nok til å gjennomføre på en god måte.
Men kanskje er jeg altså feig likevel, og bare ikke har greid å sette fingeren på det jeg eventuelt vil bort fra? Jeg lurer litt på om jeg er blitt latere enn jeg var før, og søker det bedaglige ved å kunne organisere dagen omtrent som jeg selv vil - hver eneste dag. Jeg lurer på om det finns noe ubevisst som jeg burde ha sett og tatt tak i før jeg tar den endelige beslutningen.
Samtidig har jeg jo alltid hatt lyst til å lage fortellinger, skape personer og miljø, plott og forvirring. Og for bare noen uker siden var jeg overbevist om at det er på tide å ta grep. Skal jeg bruke noen år på nye historier, må jeg før eller senere bestemme meg for å fokusere på nettopp det. Hvis jeg skulle lykkes, ville det jo vært fint om jeg fortsatt hadde noen år til å nyte den nye hverdagen. Og helt til siste uke var motivasjonen på topp.
Hadde det bare ikke vært for all denne tvilen. Jeg håper at det bare er en del av prosessen og at jeg ikke kommer til å feige ut.
Pendelen har i alle fall svingt tilbake i tvilende terreng, men snart er det påske og da får jeg mer tid til å gruble. Headingen sier at det nå er 22 uker igjen, men faktisk er det bare 15 uker til jeg må si opp hvis jeg skal gjøre det før sommerferien!
Heisann! Skjønner at du er litt frem og tilbake på dette valget ditt, for man vil jo så gjerne gjøre sitt aller beste, og det som er riktig! Og så er det å vite hva som er riktig da... Ikke lett det der. Du må kanskje bare bestemme deg for noe. Men som jeg har svart deg tidligere hadde vel det aller beste vært om du hadde hatt en returmulighet - altså en sikkerhet i tilfelle du skulle trenge det... Håper ellers at det går bra. Det er fortsatt veldig hyggelig å følge bloggen din i hvertfall!
SvarSlettHei, og takk for hyggelig kommentar! Ja, det svinger. Prøver å ikke dramatisere det, for da blir det vel mer skummelt enn nødvendig når avgjørelsen skal tas. Jeg tenker jo litt sånn at enten får jeg følge planen, eller så får det være. Tar ikke dette prosjektet på nytt til neste år. Men nå er det godt at påsken nærmer seg, kanskje litt avkobling er godt for grublingen :)
SvarSlett