Eller - det meste er faktisk akkurat som vanlig. Jeg er frisk, jeg er alene det meste av dagen, og jeg ligger på etterskudd med mye av det som skulle vært gjort.
Nå som tredje uken med selvpålagt korona-karantene går mot slutten, er det vel på tide å fortelle litt om hvordan det er å jobbe alene på et hjemmekontor midt oppi den nye uvirkelige hverdagen. Det har ikke vært et eneste jobboppdrag i hele mars, og til og med telefonselgerne som tror at Herr Kreatur har økonomi til å kjøpe nesten hva det skal være, har tatt fri. Hjemmekontoret er imidlertid som før - jeg har tross alt basert aktivitetene mine på lystbetonte prosjekter, altså finner jeg ikke på noe mer givende å bruke tiden på enn å jobbe omtrent som jeg pleier, når jeg allikevel skal holde meg hjemme.
I denne tiden har sannsynligvis frilansere det hakket tøffere enn vanlig ansatte som blir permitterte og i det minste får dagpenger. Hverdagsøkonomien min får ingen hjelp av statlige tiltak. Jeg faller mellom alle stoler fordi jeg har tilrettelagt for å greie meg med minimale inntekter.
