26. mai 2016

Vårlige skrivedager på landet

Akkurat nå befinner jeg meg i feriehuset hvor det vanligvis er veldig fint å skrive. Uten internett og langt borte fra alle de tingene som lett overtar oppmerksomheten, er det lettere å få til kunsten å forsvinne inn i produktive skriveøkter.

Men vent, det er jo vår og alt som finnes utenfor huset roper på meg. Og det skjer ganske mye på landet i mai! Denne turen er nok årets travleste. I tillegg til å klargjøre planter, både fra frø, vinterlagring og i bedene, skal det også lukes. Hvis det er gråvær så greier jeg fint å holde meg inne, men akkurat nå er det fuglesang og solskinn i en lang periode. Da er det neimen ikke lett å holde seg i skinnet, inne.

Så jeg er ikke dårligere enn at jeg lurer meg til noen økter i hagen i løpet av arbeidsdagen, men tar skrivejobben med meg ut. ;Mens jeg planter, luker og graver i jorden, surrer tanker om mord, sjalusi, forelskelse og mere til. For ofte står jeg fast når det gjelder plott eller logiske brister. Eller rett og slett inspirasjon. Utejobbingen gir litt distanse til jobben, noe som fungerer helt fint. Noen ideer har kommet seilende.

Jeg har vanvittig mye skriving på gang akkurat nå, og trenger bøtter og spann med inspirasjon for å komme i mål. Jeg må produsere fire (aller helst fem) noveller innen 15. juni. Det er faktisk ikke så lenge til. Og så skriver jeg på "vitenskapsromanen" innimellom, det begynner jo å haste med den også.

Som om dette ikke var nok, har jeg begynt på en slags artikkelserie som jeg har tenkt å tilby et ukeblad, eller kanskje en avis. Den handler om noe jeg kan mye om, og er derfor hyggelig å skrive, men det er uansett litt jobb å strukturere og formidle på en god måte. Planen er å sende fra meg de tre første artiklene rett over sommeren, men da bør jeg nok også ha på plass grovskisse for resten. Jeg har ikke solgt denne type tekst tidligere, og har jo ikke satt som mål å konkurrere med utdannede journalister akkurat, men det er spennende for meg å tøye strikken litt, og særlig når jeg har lyst til å dele det jeg skriver om. Det er ikke noe nederlag om artiklene blir takket nei til, i så fall kan jeg helt sikkert få bruk for teksten til andre prosjekter.

Ekstremt travle dager her på landet, med andre ord! Og siden jeg spadde en utvidelse av et bed i dag mens jeg grublet på neste krimnovelle, skal du ikke se bort fra at en uheldig stakkars kommer til å bli slått ihjel med en hagespade...

God helg - snart!

19. mai 2016

Om å bygge en karakter

Nå er jeg omsider i mål med research til den såkalte «vitenskapsromanen». Det vil si, jeg har lest de tre bøkene jeg lånte på biblioteket og gjort mange notater. Det må nødvendigvis bli mer research senere - nå har jeg fokusert på et større forskningsfelt enn hva jeg egentlig skal bruke stoff fra, og jeg synes at jeg har fått et godt bakteppe for fortellingen min.

Noe av det morsomste var å oppdage vitenskapelige fakta og koblinger som jeg ikke visste om, men som faktisk passer supert inn i opplegget mitt. Jeg har dermed også fått mange nye ideer til historien. Nå i mai er det om å gjøre å skrive mest mulig, og så får vi se om jeg husker alle de flotte ideene. Selv om jeg har notert er det ikke sikkert at jeg husker hva jeg egentlig tenkte da jeg noterte.

Nå lurer du kanskje på hvordan dette har noen sammenheng med det å bygge en karakter? Jo, i «vitenskapsromanen» finnes det selvsagt noen karakterer med forskerbakgrunn, og jeg vil ikke nøye meg med at vedkommende skal være kanal for vitenskapsfakta. Nei, jeg vil gjerne vite hver karakters karrieremessige ståsted og bakgrunn, hva vedkommende forsker på, hva visjonene faktisk er. Karakterene er fiktive og bakgrunnen deres kan ha begrenset betydning for selve handlingen, men å kjenne bakgrunnen deres gjør karakterene mer troverdige - ihvertfall for meg.

Sånn jobber jeg fram de fleste karakterene i en historie. Til og med når jeg skriver korte ukebladnoveller kan jeg på forhånd ha tegnet opp et helt livsløp og familietre for hovedpersonen - selv om disse opplysningene ikke nevnes i fotellingen. Dette synes jeg er særlig nyttig når to eller flere karakterer skal samhandle - om de nå krangler eller samarbeider. De må ha unike mål, visjoner og motiver sånn at jeg føler at jeg kjenner dem godt. De må reagere troverdig ut i fra sitt eget ståsted og egne erfaringer. Ofte har jeg et detaljert system som forteller meg ganske mye om hvilke personlighetstrekk som dominerer hos den enkelte, og da tenker jeg ikke så enkelt som «god eller ond».

Jeg har tidligere skrevet litt om det å navngi karakterene. I «vitenskapsromanen» syntes jeg navnet på en av hovedkarakterene skurret litt, og plutselig en dag i Las Palmas i vinter, så jeg butikkskiltet på bildet, og forstod at den karakteren istedet skal hete Sebastian.

Både navn, bakgrunn, personlighet og utseende kan noen ganger komme fra observasjoner. Jeg hører bruddstykker av en samtale, ser et interessant trekk jeg liker hos folk jeg passerer på gaten, eller som jeg ser på bussen. Eller som her, et butikkskilt. Man vet aldri hvor inspirasjon kan dukke opp, det gjelder å være observant!

Da er det fram med saksen ;)

12. mai 2016

Statusoppdatering - 75% ut i permisjonen

Nå er det lenge siden jeg skrev noe om hvordan det går sånn generelt. Jeg har allerede tilbakelagt ett år og seks måneder, og har bare et halvår igjen av min to år lange kreative permisjon. Det nærmer seg tiden for å ta en veldig viktig avgjørelse, men i dag får jeg vel nøye meg med å si litt om hvordan ståa er etter tre kvart fullført løp.

Først av alt må jeg jo si at jeg har det utrolig fint! Jeg trives nok bedre med det jeg bedriver tiden med nå, enn innholdet i en fulltidsjobb med økonomi og administrasjon på dagsordenen. Takket være en haug med statistoppdrag, føles det heller ikke ensomt å tilbringe de fleste dagene alene på et hjemmekontor.

Jeg har kanskje ikke vært så produktiv som jeg så for meg da jeg hoppet ut i dette nye, men jeg kjenner at jeg helt klart er mye nærmere meg selv. Det høres flåsete ut, men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Det er litt vittig at mye av det jeg jobber med nå, gjorde jeg tidligere på nattestid - med dårlig samvittighet fordi det jo gikk på bekostning av søvnen. Nå har jeg frigitt nok tid til å fokusere mye sterkere på det jeg vil, jeg bestemmer selv hvilke oppgaver jeg vil prioritere når, og hvor jeg vil jobbe. I vinter tok jeg hjemmekontoret med meg til Spania i 5 uker. I sommerhalvåret jobber jeg likegodt fra feriehuset.

Mange vektlegger friheten min når de lurer på hvordan det går. De tenker nok at jeg kan jo jobbe én dag og ta fri den neste - akkurat som jeg føler for. Men det er jo ikke sånn det funker - jeg jobber hver eneste dag, jeg, også i helgene hvis jeg ikke skal noe spesielt! Jeg jobber faktisk flere timer pr uke nå enn da jeg var i full jobb, men når innholdet kjennes personlig blir arbeidsoppgavene mer lystbetonte. Og fordi jeg har valgt tre-fire ulike arbeidsområder, kan jeg variere litt og stort sett velge å jobbe med det jeg har lyst til.

Skrivingen har hatt stort fokus, men jeg er neimen ikke så sikker på at det er den jeg har brukt mest tid på. Jeg var heldig å få god kontakt med fiction-ansvarlige for flere ukeblader, og har hittil solgt 15 noveller. Endelig har jeg sluttet å følge med på når de kommer på trykk. Det kjennes litt som om jeg har en avtale med noen av bladene, selv om jeg jo ikke har noen kontrakt, og selv om jeg jo vet utmerket godt at det kommer en dag hvor jeg får beskjed om at de vil ta inn stoff fra nye penner, underforstått at jeg er brukt opp.

Jeg skulle nok ha vært kommet lenger med hovedmanuset mitt, den såkalte «vitenskapsromanen». Derimot har jeg jobbet mye med research denne våren, og i dag returnerte jeg de tre bøkene til biblioteket. Jeg står fortsatt på venteliste for den fjerde boken - som jeg tror er mest aktuell for manuset mitt, men nå kjenner jeg at jeg har et godt nok bakgrunnsteppe til å gå løs på resten av skrivingen. Denne uken har jeg prøvd å samle trådene, justere plot, forsterke rammeverket. Målet er å sende fra meg manus rett etter sommeren og det kommer til å bli ekstremt spennende for meg.

Nettbutikkene har hittil tatt mye tid, og inntjeningen har ikke akkurat vært overveldende. Forleden var det nøyaktig ett år siden jeg laget mitt første design, og siden har det faktisk blitt hele 4.674 produkter som tilbys i 3 ulike butikker. Tanken er å skape en inntektskilde som kan gi litt inntekt hver måned, også de månedene jeg ikke lager noe nytt. Salget har gått i rykk og napp. Det kan gå en uke uten salg, og plutselig dukker det opp en stor ordre. På rekordsalget mitt tjente jeg drøyt 72 dollar på salg av et større parti av samme produkt til én og samme kunde. Det første året har jeg hatt 72 salg (hvorav 8 ble kansellert) og tjent til sammen 236 dollar. Det høres stusselig ut, men så vidt jeg forstår er det rimelig bra det første året. Jeg venter min andre utbetaling nå i mai, og har allerede solgt nok til å sikre enda en utbetaling i juli. Målet er å tjene ca 1.000 pr måned - det er nok en stund til jeg gjør det, men utviklingen er positiv.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg også plassert en del sparepenger i aksjer. Håpet var å motta utbytter som kunne bidra til det mikroskopiske forbruket mitt. Som du sikkert vet har det gått ganske dårlig med aksjemarkedet, ja raset startet faktisk den uken jeg fikk innvilget permisjonen min. Så her har jeg gjort det dårlig, men håper at det blir bedre tider framover. Kanskje det snur den uken permisjonen er over?

Statistvirksomheten min hadde jeg opprinnelig ikke budsjettert med - jeg hadde ingen anelse om at jeg skulle få så mange oppdrag. Målet er å tjene 2000 pr måned, og det lar seg gjøre ved å ha 4 innspillingsdager, noen ganger færre. Noen av honorarene er skattefrie, så bidraget er litt bedre enn det kan se ut som. Siden jeg oppholder meg i feriehuset i perioder, må jeg regne med å ta mer enn ett oppdrag pr uke når jeg er i Oslo, men det tror jeg skal gå greit. I mai hadde jeg mitt fjerde oppdrag allerede den 5. mai, så nå trenger jeg faktisk ikke å ta flere oppdrag før i juni.

Også annonseinntektene fra diverse blogger og nettsteder har tatt seg opp i 2016, men det er fortsatt snakk om små beløp og uforutsigbarhet. Jeg har AdSense på disse nettstedene, men mange annonser som vises gir bare noen øre i inntekt per klikk. Men plutselig ser jeg at det kommer inn rundt ti kroner for et enkelt klikk, gjerne på et nettsted som nesten ikke har besøk. Jeg vet jo ikke hvilke annonser besøkende får se, så nøyaktig hva er det som trigger de mer lukrative annonsene? Jeg får nøye meg med at det går i riktig retning :)

Arbeidsuken min er altså ganske variert. Jeg har en god følelse av at jeg har fått til å skape meg en ny hverdag selv om det så vidt går rundt økonomisk. Nå i mai forfaller forsikringen, og jeg skal betale så mye jeg greier av en betydelig restskatt. Om bare ti uker må jeg ta det virkelig store valget - skal jeg faktisk si fra meg den faste jobben? Jeg gruer meg virkelig til den avgjørelsen!

4. mai 2016

En håndfull nye opplevelser

Denne uken har jeg nesten ikke vært på hjemmekontoret mitt i det hele tatt. Fire dager på rad med statistoppdrag betyr mye tid på farten. Tre av dagene dessuten utenfor selve byen - riktignok ikke langt avsted, men nok til at jeg ikke kan spasere. En av betingelsene har nemlig vært at jeg skal kunne gå til og fra opptak. Hvis honoraret er på kr 500 og jeg skal betale reise i tillegg til å bli trukket i skatt, ja så er det jo så godt som ingenting igjen av honoraret og jeg kunne like godt latt det være. Den gode nyhetene er at når morgendagens oppdrag er unnagjort, ja så har jeg allerede nådd målet mitt om 4 oppdrag i hele mai!

Sånn ser det ut når ca 30 statister venter på neste opptak.
Jeg synes fortsatt at det er artig med statistoppdragene, og i dag vil jeg dele noen øyeblikk som jeg nok kommer til å huske en god stund. Noen ganger blir planene endret, det skjer noe uventet på set, jeg møter flotte folk, eller jeg dummer meg litt ut. Alt er jo med på å berike hverdagen, ikke sant? :)

Forleden tilbragte jeg to dager som bryllupsgjest i en ny TV-serie. Men du trenger ikke å speide etter meg neste gang du ser bryllup på TV, for jeg forstod rimelig raskt at stolen jeg satt på ikke kom til å bli filmet. Det gjør absolutt ingenting, det var uansett to artige dager.

Et oppdrag skulle starte kl 10. Dagen før fikk jeg beskjed om at det var blitt noen endringer, og oppmøte var kl 7 istedet. Så jeg måtte stå opp 05:45 for å rekke det. Da jeg kom hjem igjen etter et par timers filming, møtte jeg en nabo i trappen som var på vei til jobb. Syvsover, tenkte jeg, da...

Noen ganger dukker det opp en utsikt jeg ikke har sett før.
Det er en viss glede i det å oppdage at det store rommet vi skal lunsje i har glassvegger med panoramautsikt over Oslos tak. Da smaker lunsjen vel så godt som på hjemmekontoret. 

En gang fikk jeg beskjed om å gå gjennom en korridor mot kamera. Da jeg spurte hvor jeg skulle stoppe, var svaret at opptaket ville bli stoppet før jeg nådde fram til kamera. Men korridoren var altfor kort, regissøren hadde ingen peiling på hvor lett jeg er til bens, og det var egentlig litt pinlig å nå kameralinsen mens kamera ennå rullet.

Jeg ble også litt flau da jeg hadde hilst på en statist som jeg trodde jeg skulle mimeprate med litt sånn i bakgrunnen, og det viste seg at vedkommende var en skuespiller som skulle kommunisere kanske tett innpå meg, i litt sånn kranglete vendinger. Heldigvis hadde jeg ikke spurt ham om han hadde hatt mange oppdrag og sånn...

Selv om jeg vil hjem, må jeg stanse opp litt og bare se...
Noen ganger blir det god kjemi med andre statister, og da går dagen utrolig fort. Det er nesten skremmende hvor mye rar humor man kan utvikle i løpet av en arbeidsdag, bare man kobles med den rette personen. Og så ses vi kanskje aldri igjen...

Litt kjipt å bli innkalt til prøvefilming for en reklame, og jeg tror jeg skal være kunde i en butikk, men så skal jeg altså danse og brøle alene foran et stort selskap med stivpyntede gjester, og må improvisere alt jeg skal si og gjøre. Den rollen fikk jeg ikke, gitt. Heretter takker jeg nok nei til sånne prøvefilminger...

Skuffelsen når jeg har ruslet rundt i byen i nesten en time før oppmøtetid, fordi jeg allikevel var i sentrum, og gleder med til opptaket som jeg egentlig ikke vet så mye om. Og så går filmingen så smidig at vi er ferdige etter bare 15 minutter. Jeg hadde fått beskjed om at det kunne ta 90 minutter, og følte meg nesten litt snytt - selv om honoraret jo var det samme. Totusen i "timebetaling" er jo greit nok, det.

Når innspillingsdagen blir ekstra lang, hjelper det litt å bli overrasket av vakker solnedgang på vei hjem...

Etter denne maratonuken, tror jeg ikke det blir så mange oppdrag i neste uke. Da skal jeg skrive, og kanskje må jeg også spille litt julemusikk... mer om det snart :)

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]