Hvor troverdige er karakterene mine?

Altså, dette spørsmålet er det jo vanskelig å skulle besvare, for jeg er nok den siste til å se hva som mangler på sånn troverdighet i mine egne tekster. Og du som stikker innom bloggen, har jo ikke lest teksten, og kan heller ikke gi noe klart svar. Så, da er det kanskje spørsmålet som er litt merkelig.

Men altså, etter å ha skrevet noen noveller og forsøkt meg på en håndfull romaner, har jeg i alle fall fått respekt for at skriving er en vanskelig kunst. En god tekst kan bestå av mange ulike mer eller mindre vellykkede faktorer, som for eksempel hvor ekte karakterene føles. Kommer du under huden på hovedkarakteren blir det gjerne lettere å engasjere seg i historien. Hvis derimot språket kommer i veien, eller man utbroderer så mye at selve personligheten som beskrives blir vanskelig å få øye på, så gjør man det vanskelig for både leseren og seg selv. Eller hvis man er overtydelig på at her kommer et personlighetstrekk som du som leser må legge merke til, for da blir det lettere for deg å se hvem som er skurken. Altfor mye blir feil i svært mange sammenhenger, også her.

Men hva er sånn passe?

Nytt år og full kalender

Jeg sluttet med nyttårsforsetter for noen tiår siden. I stedet prøver jeg å forbedre egeninnsatsen på ulike felt gjennom året. Sånne justeringer har tross alt en tendens til å holde seg.

Men nå som det er et nytt kalenderår også her på hjemmekontoret, blir det likevel litt fokus på rutinene, og hva som gikk bra og mindre bra. I år skal jeg f.eks. prøve å jobbe mer fornuftig i uken, og mindre fornuftig i helgene. Etter at jeg sa fra meg vanlig jobb og heller leker kreativ spire på diverse felt, har årene blitt ganske ulike. Det handler sjelden om å forbedre den samme aktiviteten år for år, men heller å prøve ut noen nye muligheter. Man kan jo ikke vite hvor man har mest å fare med, før man har forsøkt, ikke sant?

Fjoråret ble på flere måter langt under forventning, men samtidig skilte det seg ut som spesielt vellykket. Litt kryptisk?