Sursøt blanding på hjemmekontoret

Denne høsten fokuserer jeg på Krypromanen. Jeg er i feriehuset igjen, og noen timer hver formiddag og sen kveld kan jeg jobbe uforstyrret. Akkurat nå har jeg akkurat fått fyr i vedovnen, og så snart jeg er sikker på at det ikke slukner, skal jeg sette en gjærdeig sånn at det kan bli noe annet enn knekkebrød til frokost. I natt var det nordlys, og det er kaldt og vått, men i alle fall lite vind sammenlignet med normalen her i Rogaland. Med andre ord behagelig innevær, og ikke veldig vanskelig å finne roen de timene jeg har til rådighet.

Romanen jobber jeg best med de kveldstimene. Da kan jeg også sitte litt utover natten om inspirasjonen er så sterk at det blir dumt å avslutte, men jeg får uansett jobbet et par timer. Det er jo ikke mye, men så er jeg i en fase hvor det handler mest om grubling og små justeringer. Så jeg synes selv at en hyppige korte økter er nyttige. Sannheten er kanskje at jeg burde sende fra meg manus omtrent som det er. Det er jo mer enn lesbart, det er bare jeg som er usikker på om det er for mange vage og løse tråder. Dessuten tror jeg fortsatt at jeg kan forsterke svake deler. De løse trådene er der helt tilsiktet, altså, men så var det dette med at det ikke er sikkert at en redaktør liker den slutten og de grepene jeg har valgt.

For mye eller for lite?

Oi, nesten en hel høstmåned uten et eneste blogginnlegg? Hvis det gir signaler om at bloggen blir nedprioritert, er det bare å beklage, for tanken er fortsatt å oppdatere jevnlig. Målet er egentlig å komme med noe ukentlig, hysj-hysj, men akkurat det er det vel en stund siden jeg greide. Jeg har i alle fall mange tanker som det er meningen å dele her, ukene går bare litt vel raskt.

Nå som høsten er her for fullt er planen å jobbe dedikert med Kryp-romanen igjen. Jeg skal innrømme at det har blitt litt harelabb i sommer, det kan jeg kanskje skylde på mange opphold i feriehuset. Der jobber jeg riktignok bra innimellom, men det blir også flere avbrytelser i form av små og store økter i både egen og andres hage, pluss daglige sosiale greier som det sjelden er lett å planlegge. Den slags er jeg ikke vant med her i byen hvor det meste planlegges i god tid. Men ja, sånn generelt har jeg ikke vært flink nok og er egentlig litt sur på meg selv for akkurat det.

Med nytt fokus på manus er jeg nødt til å ta stilling til mange ting som jeg har grublet litt på i sommer. For selv om det ikke ble skrevet så mye som jeg skulle ønske, har jeg jo tenkt en hel del. Noe av den grublingen dreier seg om hvorvidt fortellingen trenger mer innhold.