Litt om tall i teksten

Den som skriver har rett som det er behov for å gjengi tall. Enten det er for å opplyse om mengde, verdi eller kanskje en dato. Eller kanskje tallet inngår i et uttrykk. Og om du ikke skriver, støter du på tall i media. Grunnen til at jeg sveiper innom dette temaet er selvfølgelig at det gjøres mange feil. Jeg oppgir også tallene feil iblant, men enda verre er det å se at proffe journalister eller forfattere gjør det.

En vanlig feil er når tallordet "ett" brukes istedet for ubestemt artikkel "et". De to variantene har helt ulik bruk og betydning og det vil uhyre sjelden være valgfritt. "Ett" angir tallet med et bestemt trykk f.eks. når det er viktig å få fram mengde - som at det er snakk om "ett" hus og ikke to hus. Man sier ikke "Se der er ett hus!", men man kan si at "Hun kjøpte bare ETT hus" (altså ikke flere hus, men bare ett). Siden de fleste faktisk nøyer seg med å kjøpe ett hus (ikke to), er det ikke antallet som er viktig, men at hun faktisk kjøpte seg et hus. "Ett" brukes på samme måte som ÉN vs EN. Aksenten angir trykk på ordet "EN", altså at det her er vesentlig å få fram at det var kun 1 og ikke 2 eller 8. Jeg forstår faktisk ikke at det er blitt så vanlig å skrive "ett" når "et" ville vært korrekt. I mitt hode ringer en mengde bjeller før jeg engang rekker å konstatere feilen. Prøv å erstatte "ett" med "ett, altså ikke to", hvis det lyder rart så skal du heller bruke "ET".

En annen feil, som kanskje ikke er like grammatisk alvorlig, men likevel nyttig å være klar over, er hvorvidt en verdi skal skrives med tall eller bokstaver. Hva er riktig, 122 eller hundreogtjueto? Kan du velge? Ja, for store verdier kan du nesten alltid velge, og tall brukes tross alt for å gjøre det enklere å både skrive og lese store tall. Når tallet er veldig stort brukes nesten alltid sifre (7 526). Skal du fortelle at noen spiste fire plommer bruker du derimot alltid bokstaver. Spiste de 43 plommer bruker du tall. Man regner en til tolv som små verdier, altså hvor man bruker bokstaver, mens alt over tolv kan skrives med tall. Noen tilleggsregler finnes; F.eks. bruker man vanligvis bare én av variantene i samme avsnitt, og dessuten bokstaverer man aldri en måleverdi hvis måleenheten er forkortet. F.eks. kan man skrive "3 kg", "tre kilo" eller "3 kilo". Men aldri "tre kg". Når måleenheten ikke er forkortet er det valgfritt, men igjen skal man bare bruke én variant (altså ikke to) i samme avsnitt.

Skriver du store tall skal sifrene grupperes tre og tre fra høyre. Det skal brukes mellomrom og ikke punktum mellom gruppene, og her har jeg nok syndet i mange år. Jeg skriver vanligvis 2.776.300, men det korrekte er altså 2 776 300. Jeg får skylde på at jeg har jobbet med regnskap i noen tiår, og kanskje blitt hjernevasket av formateringen i regneark etc. ;)

Tall i uttrykk og begreper skrives alltid med bokstaver. F.eks. "tusenårsstedet", "hundrevis", "mange millioner takk".

Hvis du skal oppgi en verdi med desimaler, skal du alltid bruke entallsformen av subjektivet. Altså, selv om elleve og en halv definitivt er flertall, gjelder entall for det du teller - elleve og en halv mililion (ikke millioner). Seks og en kvart klem, ikke klemmer. Det er vel selve desimalen som slår ut siden den alene er mindre enn én og altså ikke skal ledsages av flertallsformen.

Det finnes mange flere mer eller mindre nyttige regler for bruk av tallverdi i en tekst. Muligens visste du ikke engang at dette var et tema? Vil du lære mer er det bare å google.