Historieprosjekt 1920 i feriehuset

I år kunne det ikke bli noen påsketur til feriehuset mitt på vestlandet. Det er ingen hyttekommune og hytteforbudet kunne jeg sikkert snodd meg unna, men siden situasjonen var nokså uavklart mtp kapasiteten hos helsevesenet, kunne jeg ikke ta noen sjanse på å smitte mine gamle foreldre.

Men nå er jeg omsider på plass i et feriehus som har stått tomt helt siden oktober i fjor. Jeg pleier å ta buss over fjellet, men den er fortsatt innstilt så jeg måtte bite tennene sammen og sette meg på et fly. Uten flybuss verken i øst eller vest, ble det litt logistikk å komme seg helt fram, men alt løser seg jo på et vis :)

Og nå er jeg altså her uten å vite nøyaktig for hvor lenge. Det er hyggelig å ha god tid til å rydde i hagen, og selv om våren er kommet vesentlig lenger enn ved påsketider, er det ennå mulig å flytte planter eller tynne busker - hvis jeg kjapper meg litt. I går pottet jeg om en mengde inneplanter, og i dag fikk jeg sådd sommerblomster som jo skulle vært sådd i påsken. Mye er annerledes i år, og det får gå som det går, uten at jeg trenger å gå i detalj her og nå. For i dag hadde jeg jo tenkt å ta deg med tilbake til 1920...

Jeg har nemlig også med meg et stort historisk skriveprosjekt. Det er kanskje ikke fullt så spennende som det høres ut, for jeg skal ikke dikte en eneste setning. Jeg har meldt meg på dugnad for å transkribere folketellingen fra 1920 for Arkivverket. Det betyr at jeg overfører håndskrevne personsedler til et digitalt dokument. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men jeg har alltid vært interessert i historie og har selv drevet med slektsgransking. Telleområdet jeg jobber innenfor er dessuten hvor feriehuset mitt ligger, og altså hvor jeg (og slekten min) vokste opp. Så da blir det litt artig å jobbe med dette.

Dette er ulønnet arbeid, men jeg har jo selv brukt Arkivverket en hel del tidligere, så det kjennes fint å kunne gi litt tilbake. Materialet er taushetsbelagt til tellingen frigis i desember i år, så jeg kan ikke bruke det jeg finner til egen slektsgransking nå. Men jeg blir jo godt kjent med tellingen og kan nok ha glede av det senere.

Og - som forfatter må jeg jo si at det åpenbarer seg mange menneskeskjebner anno 1920 som setter fantasien i sving. Særlig yrkestitlene synes jeg er spennende, de har et historisk sus men er likevel nesten moderne i et historisk perspektiv. Noen er tydeligvis opptatte av at tittelen skal være fin, f.eks. kalte de fleste bondekonene seg for Husmor, men selvsagt dukker det også opp en og annen som titulerer seg "Husbestyrerinde". Fint skal det være. Enkelte er arbeidsuføre med henvisning til torpedering under første verdenskrig, og andre har en mengde barn med ganske mange ulike fedre. Gamle folk kan være Føderådsfolk, som ofte betyr at de bodde på en gård hvor de fikk det de trengte uten å måtte utføre tungt arbeid, eller de levde med "Legatstøtte".

Fantasien min begynner å spinne, og jeg prøver å se for meg disse menneskene og skjebnene deres i en helt annen tid enn vår. De fleste hadde det sikkert godt, men allikevel kummerlig målt mot vår tids overforbruk og enorme sløsing. Jeg tenker at det kanskje var en god ting at mulighetene var færre enn nå, at det var lettere å sette pris på det de hadde istedet for å alltid lengte til noe annet. Jeg tror ihvertfall at vanlige folk i 1920 ikke hadde allverdens muligheter, men hadde en slags ro som mange savner i dag. Mange muligheter fører lett til en rastløshet, og det er jo heller ikke sikkert at man roer seg med det man oppnår. Det kunne blitt en spennende samtale om to personer møttes for en prat - en fra 1920 og enn fra 2020.

I 1920 var det bare 5 år siden feriehuset mitt ble bygget - kanskje gjenstod det noen spikerslag. Jeg har funnet personsedlene for de som bodde her, som er slekten min. Rart å sitte i huset deres nå og registrere dem i Arkivverkets datasystem. Om de fortsatt svever omkring her, husker de sikkert den dagen en teller kom på besøk, men forstår vel ikke stort av verken laptop eller digitalisering...

Jeg kommer nok til å hygge meg med transkriberingen i noen uker, for det er snakk om nærmere 4000 personer som skal registreres. Planen er også å skrive et par noveller, og kanskje finner jeg  inspirasjon nettopp i denne folketellingen?