26. juni 2016

Bokdilemma

I forrige innlegg nevnte jeg at jag har fått et tilbud om å bidra til en bok. Dette har jeg grublet ganske mye på i det siste, og jeg er ennå ikke overbevist om at konklusjonen min ble riktig.

Det handler ikke om å bidra med egen tekst - jeg ble altså ikke invitert til å skrive noe. Derimot skulle jeg bli noe av innholdet, gjennom intervju og bilder. «Så spennende!», tenker du kanskje nå. Og jeg må jo innrømme at det er nesten uvirkelig at noen finner meg og min kunnskap interessant nok til å få plass i en bok! Sikkert bare noen få sider, som en av mange med kunnskap om temaet, men uansett - det er jo artig! Men så måtte jeg altså gå noen runder med meg selv, og når jeg tok et par skritt bakover og fikk litt avstand til det å bli intervjuet, så jeg meg selv og denne utgivelsen som konkurrenter. Og det var da det begynte å bli vanskelig å fatte en riktig avgjørelse!

Jeg skriver jo mest fiksjon, og ikke fakta. Men planen min er også å forsøke meg på enkelte artikler til ukeblader og aviser. Jeg har tidligere nevnt at jeg jobber med en hel artikkelserie som jeg tror vil passe i et ukeblad. Ikke noe dyptpløyende fagstoff, for der respekterer jeg at utdannede fagfolk og journalister kan gjøre en bedre jobb enn meg, men jeg har lyst til å bruke gleden ved å skrive til å formidle ideer og fakta innen diverse felt hvor jeg har en del kunnskap. Dermed konkurrerer jeg ikke direkte med journalistene, men deler noe jeg har personlig interesse i. Jeg har heller ikke tenkt å produsere mange sånne artikler, men ivrer etter å forsøke og kanskje - med litt flaks, få solgt et par tekster i året. Som du vet, liker jeg også å fotografere, og ser for meg at jeg kan selge et par illustrasjonsfoto sammen med disse tekstene. En personlig utfordring, samtidig som jeg kombinerer to uttrykksformer som jeg prøver å utvikle - tekst og foto.

Hvorfor blir tilbudet om å bli intervjuet et så stort problem? Jo, jeg tenker at hvis jeg blir intervjuet om et tema jeg kan godt, bruker jeg opp det stoffet som jeg jo lettest kan skrive om selv. Det ligger allerede i tilbudet at intervjuet også kan komme i dags- og ukepresse, dessuten skal journalisten ta egne bilder av mine eiendeler som relaterer seg til temaet. Dermed blir på en måte han som kontaktet meg min konkurrent. Det blir ikke like fantastisk for meg å levere gratis stoff til en annen skribent, for da reduseres jo mine egne muligheter.

Dette har selvsagt flere sider, og derfor ble det et dilemma for meg. For gjennom å markedsføre min egen kunnskap, gi et ansikt til en tematikk - til og med i bokform - ville jeg kanskje ha oppnådd en viss status innenfor feltet, noe som igjen kunne gitt positive ringvirkninger på sikt. Men fordi temaet det er snakk om er begrenset, er jeg bekymret for at et intervju vil bruke opp mye av det jeg kan bidra med. Hvis teksten i tillegg kommer i flere tidsskrifter, blir det sannsynligvis ikke så lett for meg å følge opp med nye artikler basert på akkurat det samme innholdet.

En annen side av dette er at hvis jeg ikke deler kunnskapen min med andre skribenter, kan jeg vel heller ikke forvente å få noe tilbake? Jeg har kjent litt på at jeg burde vært generøs, tenke at dette er gøy, så fint at du skal lage en hel bok, så klart jeg vil hjelpe deg! Det er jo en sånn respons jeg selv vil ønske meg om jeg selv noen gang skal lage en tilsvarende bok.

Jeg har faktisk takket nei til å medvirke i prosjektet. Det skyldtes flere ting enn det jeg har nevnt her, så jeg hadde for såvidt en helt saklig og grei grunn som jeg uansett ikke kunne gjort noe med. Men altså, har jeg gjort noe dumt når jeg valgte å ikke figurere i den utgivelsen? Som skribent bør det vel være positivt å bli intervjuet - og kanskje er det til og med viktig å promotere seg selv?

Jo mer publisitet, jo mer er jeg?

6 kommentarer:

  1. Jeg ser dilemmaet: På den ene siden kunne du fått litt blest om egen person. På den andre siden ville du gitt fra deg innhold som du kunne brukt selv. Det kunne vært at en annen vinkling kunne gjort det mulig å gjenbruke stoffet, men jeg tror på å holde litt godt på ideene sine, selv om man har mange.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Kjenner meg ennå litt gjerrig, selv om det som nevnt var en del praktiske ting som bl.a. tilgjengelighet som egentlig gjorde utslaget. Akkurat dette temaet tror jeg det er litt vanskelig å vinkle mye annerledes, særlig om journalisten skulle ha brukt deler av intervjuet feks både i bok, ukeblad og aviser. Jeg har tenkt på i ettertid at jeg kanskje kunne satt en begrensning selv, som greit at du bruker kunnskapen min, men kun i denne ene bokutgivelsen.
      En positiv side som jeg ikke hadde tenkt på; Nå som jeg har takket nei kjenner jeg større press på at jeg faktisk må skrive de artiklene selv :)

      Slett

  2. Interessant. Selv er jeg ikke veldig glad i å gi intervjuer, som nevnt tidligere har jeg gjort det i jobbsammenheng tidligere. Det har alltid gått bra, men jeg trives bedre med fokus på tekstene og ikke min person. Imidlertid er det jo slik i dag at vi må gi litt for å oppnå og du har jo litt andre grunner enn meg til å takke nei.
    Synes du drøfter bra og jeg skjønner godt at du velger å holde på materialet ditt, selv om jeg også forstår dette med gjensidigheten. Skrivemiljøet er ikke stort og den hånden du strekker ut, kan slå nyttig tilbake på deg ved en annen anledning.
    Jeg vet ikke hva jeg hadde landa på selv, altså, men gratulerer med å ha valgt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fivrelden! Ja, du har rett i at skrivemiljøet er lite, markedet er begrenset. Hadde jeg bodd i USA hadde det nok ikke gjort noe om stoffet ble brukt flere ganger. Jeg tenkte også at hvis jeg intervjues nå, kan jeg sikkert få solgt tilsvarende artikler selv hvis jeg venter i 2-3 år, men jeg føler meg ikke helt trygg på hvor lenge en journalist kan bruke det stoffet, et blir jo et åndsverk som journalisten vil bestemme over selv mtp gjenbruk etc. Jeg vet altfor lite om hvilke begrensninger et intervjuobjekt kan sette. Nå er dette uansett ikke lenger et tema. fin dag!

      Slett
  3. Hei! Jeg skjønner godt hva du mener. Selvsagt vil du gjerne stå som forfatter av det du selv har skrevet.

    Jeg hadde et liknende dilemma da jeg skulle ta stilling til å bidra i boken jeg var med på nå. Der brukte jeg en del av materialet fra mitt eget bokmanuskript, og var veldig usikker på om det var så lurt. Imidlertid fant jeg ut at jeg skulle jo være medforfatter med min egen historie, så det ble jo "mitt" likevel. Fant ut at jeg var nødt til å hoppe i det, og ta sjansen. Men hvis det du skulle bidra med var intervju, blir det jo annerledes likevel... Men jeg er enig med deg i at det er bedre å gå for eget prosjekt og ikke gjøre noe som kan ødelegge for det. Skjønner at du har hatt litt å tenke på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Ja, det var ikke helt på jordet å sammenligne med den teksten du bidro med nylig. Jeg ville nok kjent på noe av det samme dilemmaet om jeg skulle gi fra meg litt av "vitenskapsromanen" til en annen utgivelse enn min egen, selv om det nok aldri vil komme noen henvendelse om akkurat det, hehe. Som nevnt i annen kommentar, nå kjenner jeg press på t jeg faktisk må skrive de artiklene selv, bruke kunnskapen min om det temaet dette gjelder, så hvis jeg får gjort det i løpet av høsten, har kanskje denne grublingen vært positiv tross alt :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]