Karakter søker motiv

I denne siste gjennomarbeidingen av Kryp-romanen fokuserer jeg på beskrivelsene av personer og steder, men det blir gjerne sånn at mens jeg gjør én ting, ser jeg behovet for å gjøre noe helt annet som jeg ikke hadde tenkt så mye på før. Beskrivelsene skal jeg nok få på plass uten større problemer - de er tros alt nokså konkrete og det skal dessuten helst ikke være for omfattende.

Det nye jeg har oppdaget er det litt verre å fikse i en fei. Jeg ser (dessverre) at noen av karakterene ikke har noe tydelig motiv. Når ikke jeg som har skapt fortellingen ser motivene, kan jeg jo ikke regne med at leseren vil finner dem. I en så lang og omfattende fortelling som en roman, tenker jeg at de viktigste karakterene bør ha en viss utvikling. De kan endre seg litt fra negativt til positivt terreng, eller de kan komme seg over en kneik på den ene eller andre måten. Men, da tenker i alle fall jeg at det er viktig at de samme karakterene har et slags motiv som styrer denne utviklingen - kanskje et uttalt ønske eller indre driv som kan dytte dem i riktig retning. Noe som leseren har en mulighet til å forstå, eller i alle fall ane.

Vi må snakke om shopping-genet

Jeg leser i nyhetene at nordmenns forbruksgjeld fortsetter å vokse. Det betyr at en rimelig stor del av oss kjøper saker og ting som vi ikke har midler til å betale for. Noen av kjøpene er selvfølgelig helt nødvendige, men mange med usikret forbruksgjeld har nok også gjort en hel del unødvendige kjøp underveis. 

Nå antar jeg at en del av den totale gjelden faktisk vil bli betalt før det påløper renter, for med forbruksgjeld er det jo sånn at det er først når du ikke er i stand til å betale ned avdraget at det blir et problem. Det finnes mange historier om små beløp som vokste seg gigantiske over tid, takket være høy rente og gebyrer, og som til slutt blir betalt ved at man tok opp et nytt, og større, forbrukslån.

Ifølge nrk.no er den totale forbruksgjelden nå kommet opp i kr 174.200.000.000. En betydelig økning fra samme tid i fjor. Dette betyr, selv om det finnes mange nordmenn som ikke bidrar til denne "lånefesten", at det må være et veldig stort antall personer med forbruksgjeld. Av alle med kreditt gjør omtrent to tredeler opp for seg før gjelden blir rentebærende. Det er "bare" omtrent tredjedel av de med kreditt som blir fanget. Skyldes dette at så mange er fattige?

Og så var det alle de beskrivelsene...

I påsken kom jeg i mål med gjennomarbeidingen som jeg startet på skrivereisen til Gran Canaria i desember. Planen var å bli ferdig i vinter, men sånn ble det ikke. Selv om jeg nå er i mål med akkurat den gjennomgangen, betyr nok ikke det at jeg er klar for å sende ny versjon av manus til forlag.

Jeg jobber ennå med de siste stedene hvor jeg noterte hva som skurrer og altså nå jobber med ett og ett punkt. Noen ganger enkeltord som bør byttes ut, andre ganger en hel side som bør omskrives. Dette er egentlig en fase som jeg liker å jobbe med. Punktene som skal jobbes med er svært ulike, både problem og arbeidsmengde varierer mye, og jeg trenger heller ikke å ta de merknadene i kronologisk rekkefølge. Punkter kan velges basert på egen dagsform og arbeidslyst.

Midt oppi dette ser jeg at jeg trenger enda en gjennomarbeiding hvor jeg fokuserer på beskrivelsene. Det gikk nemlig opp for meg at jeg ikke vet noe så elementært som hovedkarakterens hårfarge. Utseendet hans er faktisk ikke omtalt en eneste gang. Nå kan jo mye sånn overlates til leseren, men selve hovedkarakteren bør jeg vel kanskje ha en viss rett til å definere?

Årets lengste dag perfekt for skriving?

Jeg befinner meg i feriehuset i Rogaland. Det er påske og det er sesongstart - altså mitt første besøk dette året. Gamle tømmerhus blir råkalde om vinteren, og jeg var litt spent på hvordan dette ville bli i kombinasjon med en forkjølelse som nekter å slippe taket. Den klamrer seg fast fortsatt, men er i alle fall ikke blitt verre.

Med tidlig vår og sen påske er det mildere enn jeg så for meg. Lauvet er allerede på vei på flere sorter trær og busker. Med utmattelsen jeg skrev om tidligere har jeg ikke nok energi til å gjøre veldig mye ute, men har klippet en klatrerose og i dag er planen å bråke litt med en elektrisk motorsag. Problemet med å felle trær er jo at den største jobben er å kviste og rydde etter at treet har falt mot bakken, så jeg må begrense meg litt siden jeg ikke vet hvor mye jeg orker å rydde etterpå. Jeg har lite lyst til å snuble i greiner på plenen resten av sesongen. Så, ett lite tre om gangen er nok den beste strategien.

Men nok om hage. For jeg har jo også fått anledning til å skrive litt. Utmattelsen er fysisk, så jeg blir ikke sliten av relativt lange skriveøkter. I går var det langfredag - det må vel være årets lengste dag og perfekt for gode skriveøkter?

Endelig i skrivemodus

Fortsatt slapp i skrotten, men det går i hvert fall så mye bedre at jeg har energi til å skrive litt. Det vil visstnok ta opptil tre måneder å få vitamin B12 opp igjen på akseptabelt nivå, og så lenge kan jeg nesten ikke vente.

Nå før påsken er det dessuten naturlig å sette delmål. Det gjør det lettere å få unna litt av det store arbeidet som gjenstår med Kryp-romanen. Ny laptop venter i feriehuset, og hjemmekontoret blir som vanlig med på portabel harddisk, men siden alle andre har fri vet jeg at det kan bli litt vanskelig å insistere på å ha arbeidsdager. Noen timer på kvelden kan jeg nok få til, men regner ikke å få gjort mye med manus i påsken.

De siste dagene har jeg jobbet meg gjennom to-tre kapitler per dag, og det er egentlig ganske bra. Teksten er jo skrevet fra før - og om den ikke er perfekt så er den i alle fall lesbar. Litt flikking blir det jo, men jeg prøver å være forsiktig med å legge til for mye. Da risikerer jeg å legge til noe som jeg har med et annet sted. Dette manuset er ment å være litt for kort heller enn litt for langt.