Karakter søker motiv

I denne siste gjennomarbeidingen av Kryp-romanen fokuserer jeg på beskrivelsene av personer og steder, men det blir gjerne sånn at mens jeg gjør én ting, ser jeg behovet for å gjøre noe helt annet som jeg ikke hadde tenkt så mye på før. Beskrivelsene skal jeg nok få på plass uten større problemer - de er tros alt nokså konkrete og det skal dessuten helst ikke være for omfattende.

Det nye jeg har oppdaget er det litt verre å fikse i en fei. Jeg ser (dessverre) at noen av karakterene ikke har noe tydelig motiv. Når ikke jeg som har skapt fortellingen ser motivene, kan jeg jo ikke regne med at leseren vil finner dem. I en så lang og omfattende fortelling som en roman, tenker jeg at de viktigste karakterene bør ha en viss utvikling. De kan endre seg litt fra negativt til positivt terreng, eller de kan komme seg over en kneik på den ene eller andre måten. Men, da tenker i alle fall jeg at det er viktig at de samme karakterene har et slags motiv som styrer denne utviklingen - kanskje et uttalt ønske eller indre driv som kan dytte dem i riktig retning. Noe som leseren har en mulighet til å forstå, eller i alle fall ane.

Vi må snakke om shopping-genet

Jeg leser i nyhetene at nordmenns forbruksgjeld fortsetter å vokse. Det betyr at en rimelig stor del av oss kjøper saker og ting som vi ikke har midler til å betale for. Noen av kjøpene er selvfølgelig helt nødvendige, men mange med usikret forbruksgjeld har nok også gjort en hel del unødvendige kjøp underveis. 

Nå antar jeg at en del av den totale gjelden faktisk vil bli betalt før det påløper renter, for med forbruksgjeld er det jo sånn at det er først når du ikke er i stand til å betale ned avdraget at det blir et problem. Det finnes mange historier om små beløp som vokste seg gigantiske over tid, takket være høy rente og gebyrer, og som til slutt blir betalt ved at man tok opp et nytt, og større, forbrukslån.

Ifølge nrk.no er den totale forbruksgjelden nå kommet opp i kr 174.200.000.000. En betydelig økning fra samme tid i fjor. Dette betyr, selv om det finnes mange nordmenn som ikke bidrar til denne "lånefesten", at det må være et veldig stort antall personer med forbruksgjeld. Av alle med kreditt gjør omtrent to tredeler opp for seg før gjelden blir rentebærende. Det er "bare" omtrent tredjedel av de med kreditt som blir fanget. Skyldes dette at så mange er fattige?