tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post5676106778585896951..comments2024-03-28T01:20:18.870+01:00Comments on Skriv, kreatur!: Hvorfor liker jeg å skrive?Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-48165613531137795002017-10-29T11:28:55.116+01:002017-10-29T11:28:55.116+01:00Hei Gro Jeanette! Ja, det er nok viktig for de fle...Hei Gro Jeanette! Ja, det er nok viktig for de fleste at man kan være litt personlig, men selv synes jeg også det er givende å fjerne meg helt fra meg selv, og da må det jo nesten bli en oppkonstruert virkelighet. Svært sjelden jeg bruker venner som karaktermodell. Utfordringen er selvfølgelig å gjøre det kontruerte naturlig, for en slags personlig nerve bør vel finnes i de fleste tekster. Jeg kjenner noen ganger et behov for å mene noe i forhold til en gitt situasjon, og sliter nok litt med å la være å bruke mine egne meninger, og heller bruke den oppdiktete karakterens meninger og referanser. Noen av mine egne tanker lurer seg nok med uansett hvor hardt jeg prøver å unngå det :)<br />God søndag!Hr. Kreaturhttps://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-29777546546137035272017-10-29T11:23:39.706+01:002017-10-29T11:23:39.706+01:00Hei Randi! Ja, en tilleggsvirkelighet tenker jeg o...Hei Randi! Ja, en tilleggsvirkelighet tenker jeg også at det er, en slags bonus i tillegg til livet ellers. Noen ganger tenker jeg på det å skrive som min form for å lese. Bortsett fra det tekniske og mye etterarbeid etc, blir det jo en tilsvarende opplevelse. Heldigvis er jeg voksen nok til at venner ikke synes det er sært at jeg sitter og skriver, men unge forfattere møter sikkert noe mer undring over at man kan velge vekk f.eks. noe sosialt for heller å sitte alene og skrive.<br />Fin søndag!Hr. Kreaturhttps://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-87769731126778935342017-10-28T02:31:16.437+02:002017-10-28T02:31:16.437+02:00Hei! Jeg kjenner meg igjen i mye her, helt klart! ...Hei! Jeg kjenner meg igjen i mye her, helt klart! Og jeg skriver nok best når jeg skriver på mine egne valgte ting. Altså når jeg ikke skriver til et gitt tema, en gitt konkurranse og så videre. Da synes jeg at det av og til kan føles litt unaturlig og påtatt. Når jeg får skrive om det som opptar meg, synes jeg det er lettere å la meg rive med, på en helt annen måte, og jeg er mer i flyt med historien.<br /><br />Jeg er også enig i det Randi sier, om at det er lettere å uttrykke seg skriftlig enn muntlig, det har jeg alltid syntes. Spesielt så man det i stiloppgaver da jeg gikk på skolen. Gro Jeanette Nilsenhttps://www.blogger.com/profile/07201006085095032939noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-25599236307166122092017-10-27T12:41:51.309+02:002017-10-27T12:41:51.309+02:00Takk for fint innlegg! Jeg kjenner meg igjen i ref...Takk for fint innlegg! Jeg kjenner meg igjen i refleksjonene dine. Virkelighetsflukt er et stikkord for meg både når det gjelder lesing og skriving. Noen kan vel tenke at jeg må ha et trist liv, som har behov for virkelighetsflukt! Men jeg synes ikke det. Det er bare som en slags tilleggsvirkelighet ved siden av den jeg lever i, som fører ekstra glede til livet.<br />Jeg har nok alltid trivdes godt inni mitt eget hode. Kanskje et kjennetegn ved introverte mennesker? Å skrive blir litt som å kunne invitere andre inn i hodet mitt, en måte å dele på. "Welcome to my world."<br />Så tenker jeg også at jeg får uttrykt meg bedre skriftlig enn jeg greier muntlig. Og så kan jeg skrøne alt jeg vil. Det er en slags lek, det å være kreativ. En gøyal lek man aldri får nok av når man først har begynt.<br />Ha en fin fredag og god helg! :-)Randi Landmarkhttps://www.blogger.com/profile/13346815475676565686noreply@blogger.com