Bra driv for vitenskapsromanen

Ja, for en gangs skyld kan jeg skryte av at jeg har jobbet en hel del med det romanmanuset som jeg har det med å glemme i lange perioder. Det er drøyt seks år siden jeg startet med denne teksten, og selv om jeg på ingen måte nærmer meg et ferdig manus, tar jeg meg altså pauser på et år eller mer. Nokså utilsiktet, for jeg har jo fortsatt et sterkt ønske om å komme i mål.

Som jeg har nevnt før, det er først og fremst lengden som må jobbes med nå. Teksten er altfor lang fra en debutant, og jeg har landet på at hvis jeg får kortet ned en god del, øker også sjansen for at noen faktisk leser en større del av manus sammenhengende. Håper på å redusere fra ca 450 boksider til kanskje 300, men om jeg i alle fall får komprimert innholdet skal jeg være fornøyd.

Det er flere måter å korte ned en lang tekst. Å flikke på setninger kan bidra noe, men da er det fort gjort å legge til en ny setning, og jeg er like langt. Det mest effektive er nok fjerne hele elementer - ofte dreier det seg da om hele avsnitt. I et omfattende manus som dette har det lurt seg inn en hel del mindre temaer, noen har jeg tatt med helt bevisst for å poengtere noe ved hovedkarakteren, eller for å bygge grunnen for noe som skal skje senere, men ofte kan disse sidetemaene begrenses til noen få setninger. Det er det mye å spare på, pluss at det blir lettere for leseren å forstå hva som faktisk er hovedtråden gjennom fortellingen.

Et annet element er gjentagelser. Når jeg nå har jobbet meg gjennom halve manus er det opplagt at enkelte temaer blir gjentatt litt for mange ganger. Dette gjelder gjerne stemningsbeskrivelser og følelser rundt minner og relasjoner, heller enn konkrete hendelser. Det kan være at det gjøres på litt ulike måter, og at det ikke bare gjentar noe som er poengtert tidligere, men samtidig tilfører litt nytt "krydder", men jeg ser jo at det uansett kan bremse leseopplevelsen. Jeg synes imidlertid det er vanskelig å vite hva som kan gjentas og hva som ikke kan det. Jeg vet at man kan ha med en kort påminnelse, men bare én gang. Her prøver jeg nå å rydde opp litt. Påminnelsene er dessuten often fortellende, og jeg er jo klar over at manuset må ha mer handling, særlig i første halvdel.

Jeg bommer nok generelt litt på "Show, don't tell". Vitenskapsromanen handler mye om nevrologi, og det er nødvendig med noe fortelling. I en cross-over mellom vitnskap og fiction, kanskje med et aldri så lite sci-fi moment, er det dessuten vanskelig å vite hva leseren greier å oppfatte, om det da ikke blir tydelig poengtert. Jeg prøver å ikke være overtydelig på alt, men noe vil man jo være helt trygg på at blir oppfattet riktig. Jeg vet at en testleser vil kunne hjelpe meg litt med dette, men det er det ennå litt for tidlig til.

I tillegg til alt dette - og mere til, har jeg fundert litt på selve fortellingen. Burde handlingsrådene være tydligere? Er det forvirrende med flere løse tråder som hver for seg bidrar litt til hovedkarakterens reise, men som ikke alltid får noen avslutning/forklaring?

Og så var det selve slutten, da. Jeg synes det er utrolig vanskelig å vurdere om slutten kan være så åpen som den er. Må alle løse tråder samles, eller er det lov å forlate teksten uten å gi svar på det meste? Jeg har f.eks. med en både dramatisk og traumatisk bi-historie, som er viktig for oppbygging av hovedhistorien, men som det ikke gis noen forklaring på. Vil leseren føle seg litt snytt? Jeg vet at en etablert forfatter ville kommet unna med noen løse tråder, men er det andre regler som gjelder for oss som prøver for første gang? Jeg forstår at det er ryddigst om alle tråder samles, men jeg tenker samtidig at det uryddige noen ganger kan være mindre kjedelig.

Vel - jeg har altså litt å jobbe med. Nå setter jeg snart kursen til feriehuset igjen, og der regner jeg med å få gjort en god del med manus. Målet er å sende det til et forlag igjen snart, men jeg trenger nok sommeren til å komprimere og omstrukturere litt mer. Det har ingen hensikt å sende manus inn for tredje gang før jeg tror at starten kan fenge nok til forlaget får lyst til å lese mer enn de første 10-20 sidene.