25. september 2020

Hjemmekontoret - todo-listen

I år er visst september adskillig kortere enn tidligere år! Jeg synes måneden nettopp startet, og selv om første uke gikk med til å sluttføre transkriberingen som jeg fortalte om i forrige innlegg, har det nå gått to uker med svært lite minneverdig arbeid.

Hjemmekontor krever at man har en viss struktur på arbeidsdagen, og akkurat det sliter jeg litt med nå etter en lang sommer og ikke minst et drøyt halvår med svært få jobboppdrag. Jeg har solgt like mange noveller som i fjor, men vil jo gjerne gjøre andre ting også. Jeg gledet meg til å innta høsten, ha gode dager på hjemmekontoret mens dagslyset utenfor det store vinduet blir blassere dag for dag. De to dagene jeg måtte slå på taklyset fra morgenen av jobbet jeg litt bedre, tror jeg ;)

I alle fall, de sist to ukene har jeg brukt uforholdsmessig mye tid på å komme i gang igjen. Jeg har jo ingen tidsfrister, annet enn de jeg setter selv, men tidsfristene sklir lett ut hvis jeg ikke også har en plan for uken og dagen - noen ganger også hele måneden. Og her kommer altså todo-listen min inn. Jeg burde vel kalt den for oppgaveliste, men jeg jobber faktisk mye på engelsk, dermed har det lurt seg inn et "todo".

31. august 2020

Forhenværende Matros, nu Fisker med egen robåt

Var kanskje ikke den tittelen fiiin? Det er bare en opplysning om en persons næring i 1920-tellingen, som jeg ennå jobber med. Den skal transkriberes for å bli offentlig søkbar på Arkivverkets nettsider til vinteren. Og jeg har som tidligere nevnt tatt på meg å transkribere ett herred - 3726 personer.


Det er litt pes å skulle bli ferdig, men samtidig er det veldig spennende å få bla i hundre år gamle håndskrevne notater. Diverse formuleringer, som den i tittelen, rommer hele universer av historie og menneskeskjebner. Yrkestitlene er en fin blanding av bondesamfunn og framtidens tekniske framskritt. Jeg drømmer meg nesten litt bort og ser miljøer og personligheter som føde for både romaner og noveller.

Selve språket var også i endring i 1920: Noen skriver fortsatt "Tømmermand", mens andre har byttet ut "mand" med "mann". Både "AA" og "Å" er brukt, og i dag kom jeg til og med over en helt ny versjon "Aå" som er et fint uttrykk for endringen. Tenk deg at fra i dag skal "tt" skrives "X" - hvor lang tid ville du brukt på å omstille deg?

26. juli 2020

Kort oppsummering

Det er ennå bare juli, og jeg er nok en gang i feriehuset. Har feiret en 80-årsdag og sitter ellers i hagen eller inne med laptop og småjobber. Prøver å kombinere litt med ferie, d.v.s. at jeg forsøker å begrense jobbingen til kveld eller regnvær (som i dag).

I forrige bloggpost, som er altfor lenge siden, skrev jeg så fint at jeg skulle bli flinkere til å dele hva jeg jobber med og hvordan det går med de ulike aktivitetene. Det er sikkert mer interessant for meg selv enn andre, men innimellom driver jeg kanskje med noe som du er interessert i.

Tidligere i sommer skulle jeg skrive to noveller, og det gjorde jeg faktisk. Måtte ta siste gjennomgangen etter at jeg returnerte til byen, men det betyr uansett at jeg jobbet ganske bra her i feriehuset. Tekstene ble sendt inn, men jeg var nok litt sent ute selv om det var sensommertema på begge. Dessuten traff jeg nok starten av ferieavviklingen, så det kunne vel ikke blitt dårligere timet. Men - ennå er det håp om at jeg kan få solgt i alle fall den ene teksten, så jeg får rett og slett bare vente litt til.

19. juni 2020

Tilbake i feriehuset

I år har jeg vært altfor lite produktiv og det har jeg tenkt å gjøre noe med nå! Jeg har i det hele tatt kommet litt bakpå det siste året, og jeg tror faktisk det henger litt sammen med det å jobbe alene. Jo, jeg har fortsatt en nokså detaljert oppgaveliste som sjekkes flere ganger ukentlig, men jeg har liksom sluttet med å fortelle noen hva jeg jobber med eller når jeg skal ha noe klart.

Tidligere delte jeg mange planer her på bloggen. Det tror jeg var lurt, for hadde jeg sagt A måtte jeg jo også følge opp, enten med at jobben var gjort eller i det minste litt om hvordan det lå an. Det gjør jeg ikke lenger, og dermed kjennes muligens forpliktelsene litt mindre. Det er ganske lenge siden jeg skrev noe om hva som skal jobbes med, så her er i hvertfall planer for de kommende ukene i feriehuset!

Først av alt - jeg skal ikke være online! Sist jeg var her, tre uker i mai, fikk jeg låne mobilt internett sånn at jeg kunne jobbe litt med transkribering av folketellingen fra 1920. Selv om jeg ikke hadde ubegrenset datamengde til rådighet, ble det mer tid på nettet enn jeg hadde tenkt. Jeg savnet litt å være offline, så denne gangen skal jeg prøve det igjen. Sjekke epost hos naboen er lov, da! Det betyr dessuten at jeg ikke kan jobbe med folketellingen de kommende ukene, istedet kan jeg skrive uforstyrret!

16. juni 2020

Litt om sol og varme

Det er skikkelig sommer, og denne hjemmekontorrotter sliter med konsentrasjonen. Og motivasjonen. Og tørste balkongplanter. Flere dager med oppunder tretti grader, knallblå himmel og helt sikkert et plaster på såret for den som ikke fikk gjennomført sommerens syndentur p.g.a. Korona. Det er vel ikke så helt ille å bli avspist med sydenvær her hjemme, heller?

Men hva med meg, som ikke hadde tenkt meg sørover fordi jeg faktisk synes at tjue grader gir mer enn nok sommer med levelige forhold i både sol og skygge? Jeg ser ikke poenget med å rulle meg i sololje for deretter å svette meg hjennom en hel dag i solen - der hvor det tross alt er aller varmest. Jovisst kan det være behagelig å sløve på et teppe i parken, men jeg reiser aldri på noen utflukt når det er så varmt, for jeg blir egentlig lei etter en halvtime. Reiser jeg langt avsted synes jeg nesten at jeg bør kunne roe meg i alle fall i to-tre timer.

Men altså, det jeg ville kommentere var at selv om jeg ikke er glad i de varmeste sommerdagene, får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke drar ut - parken i nabolaget er et minimum. Hjemmekontoret er svalt og fint helt til murbygningen er blitt godt oppvarmet sånn omtrent i midten av juli. Selv da er det jo levelig her, for det blir jo vanligvis noen kjøligere sommerdager innimellom. Det er altså mer behagelig ved skrivebordet enn i parken. Allikevel føler jeg at jeg må komme meg ut en tur - det er tross alt sommer. Jeg styrer arbeidsdagen selv, og det å kunne ta seg en time eller to i det grønne før andre kommer hjem fra jobb er jo et privilegium jeg bør benytte meg av.

11. mai 2020

Litt om tall i teksten

Den som skriver har rett som det er behov for å gjengi tall. Enten det er for å opplyse om mengde, verdi eller kanskje en dato. Eller kanskje tallet inngår i et uttrykk. Og om du ikke skriver, støter du på tall i media. Grunnen til at jeg sveiper innom dette temaet er selvfølgelig at det gjøres mange feil. Jeg oppgir også tallene feil iblant, men enda verre er det å se at proffe journalister eller forfattere gjør det.

En vanlig feil er når tallordet "ett" brukes istedet for ubestemt artikkel "et". De to variantene har helt ulik bruk og betydning og det vil uhyre sjelden være valgfritt. "Ett" angir tallet med et bestemt trykk f.eks. når det er viktig å få fram mengde - som at det er snakk om "ett" hus og ikke to hus. Man sier ikke "Se der er ett hus!", men man kan si at "Hun kjøpte bare ETT hus" (altså ikke flere hus, men bare ett). Siden de fleste faktisk nøyer seg med å kjøpe ett hus (ikke to), er det ikke antallet som er viktig, men at hun faktisk kjøpte seg et hus. "Ett" brukes på samme måte som ÉN vs EN. Aksenten angir trykk på ordet "EN", altså at det her er vesentlig å få fram at det var kun 1 og ikke 2 eller 8. Jeg forstår faktisk ikke at det er blitt så vanlig å skrive "ett" når "et" ville vært korrekt. I mitt hode ringer en mengde bjeller før jeg engang rekker å konstatere feilen. Prøv å erstatte "ett" med "ett, altså ikke to", hvis det lyder rart så skal du heller bruke "ET".

8. mai 2020

Ny metode?

Jeg elsker å skrive. Enda mer liker jeg å dikte opp scenarier og karakterer, steder og historier. Hva har skjedd, hvem er de involverte egentlig, og hvor skal alle sammen?

Da jeg begynte å skrive noveller i 2015, trodde jeg at det var viktig for produktiviteten min å finne en fast framgangsmåte, en metode som ville rasjonalisere skrivingen. Jeg hadde ikke noe mål om å produsere store mengder tekst på kortest mulig tid, men siden jeg gjør så mye forskjellig ville det heller ikke vært en ulempe om skrivingen var effektiv og tidsbruken forutsigbar. Jeg tenkte at med en fast metode ville det være lettere å komme i gang med hver enkelt tekst, for akkurat det har jeg slitt litt med. Hvordan jobber andre fram tekstene sine? Hva er det jeg ennå ikke har lært meg, og som jeg kanskje heller ikke vet at jeg bør bli bedre på? Jeg drømmer ennå om at det skal bli enklere å komme i gang med en ny novelle.

3. mai 2020

Historieprosjekt 1920 i feriehuset

I år kunne det ikke bli noen påsketur til feriehuset mitt på vestlandet. Det er ingen hyttekommune og hytteforbudet kunne jeg sikkert snodd meg unna, men siden situasjonen var nokså uavklart mtp kapasiteten hos helsevesenet, kunne jeg ikke ta noen sjanse på å smitte mine gamle foreldre.

Men nå er jeg omsider på plass i et feriehus som har stått tomt helt siden oktober i fjor. Jeg pleier å ta buss over fjellet, men den er fortsatt innstilt så jeg måtte bite tennene sammen og sette meg på et fly. Uten flybuss verken i øst eller vest, ble det litt logistikk å komme seg helt fram, men alt løser seg jo på et vis :)

Og nå er jeg altså her uten å vite nøyaktig for hvor lenge. Det er hyggelig å ha god tid til å rydde i hagen, og selv om våren er kommet vesentlig lenger enn ved påsketider, er det ennå mulig å flytte planter eller tynne busker - hvis jeg kjapper meg litt. I går pottet jeg om en mengde inneplanter, og i dag fikk jeg sådd sommerblomster som jo skulle vært sådd i påsken. Mye er annerledes i år, og det får gå som det går, uten at jeg trenger å gå i detalj her og nå. For i dag hadde jeg jo tenkt å ta deg med tilbake til 1920...

27. april 2020

Fem ting jeg kan glede meg over

Du har kanskje slitt litt de siste månedene? Først var det all usikkerheten, deretter en mengde nokså innskrenkende Korona-tiltak, og kanskje er du så uheldig at til og med inntekten ble redusert?

Risiko for å bli smittet av selve viruset, som jo for de fleste ikke nødvendigvis gir et dramatisk sykdomsforløp, kommer nesten litt i skyggen av alt som påvirker livssituasjon og økonomi. Selv friske fisker trenger ikke å gruble lenge før det går ut over nattesøvnen.

Midt oppi all elendigheten, har jeg heldigvs også mye å være glad og takknemlig for. Det skyldes i stor grad tilfeldigheter - eller, god gamnmeldags flaks. For med bare litt uflaks kunne dette innlegget fått helt motsatt fortegn!

17. april 2020

Smittestopp - ikke for meg?

Har du lastet ned den nye appen «Smittestopp»? Hensikten med den er å spore enkeltpersoner sånn at hvis du har oppholdt deg i nærheten av en som er smittet eller i ettertid får påvist Korona-smitte, blir du informert. Jeg antar at du da skal testes, men uansett er det jo til hjelp om de som får en sånn melding tar karantenen sin litt mer seriøst de neste par ukene.

Det har vært en del kritikk mot appen, bl.a. er mange skeptiske til selve overvåkingen. Akkurat det bekymrer meg ikke så mye, dessuten lagres data kun i 30 dager. Det ser også ut til at appen trekker mye strøm fra telefonen fordi den visstnok fortsetter å GPS-spore deg døgnet rundt - selv når du  sover - hjemme, alene. Dette er forhåpentligvis noe som kan forbedres. Etter et døgn har mer enn 600.000 personer lastet ned «Smittestopp», og flere blir det nok.

Så hvorfor har jeg ikke tenkt å installere denne appen selv?

20. mars 2020

Unntakstilstand på hjemmekontoret

Eller - det meste er faktisk akkurat som vanlig. Jeg er frisk, jeg er alene det meste av dagen, og jeg ligger på etterskudd med mye av det som skulle vært gjort.

Nå som tredje uken med selvpålagt korona-karantene går mot slutten, er det vel på tide å fortelle litt om hvordan det er å jobbe alene på et hjemmekontor midt oppi den nye uvirkelige hverdagen. Det har ikke vært et eneste jobboppdrag i hele mars, og til og med telefonselgerne som tror at Herr Kreatur har økonomi til å kjøpe nesten hva det skal være, har tatt fri. Hjemmekontoret er imidlertid som før - jeg har tross alt basert aktivitetene mine på lystbetonte prosjekter, altså finner jeg ikke på noe mer givende å bruke tiden på enn å jobbe omtrent som jeg pleier, når jeg allikevel skal holde meg hjemme.

I denne tiden har sannsynligvis frilansere det hakket tøffere enn vanlig ansatte som blir permitterte og i det minste får dagpenger. Hverdagsøkonomien min får ingen hjelp av statlige tiltak. Jeg faller mellom alle stoler fordi jeg har tilrettelagt for å greie meg med minimale inntekter.

11. mars 2020

Virusspredning minutt for minutt

Er det bare jeg som synes at media burde bremse litt? Det blir ekstremt mange Korona-"nyheter" som jeg godt kunne vært foruten. Media har - ikke uventet - kastet seg på virusbølgen, og melder om smittetilfeller og nestensmittetilfeller. Nå som spredningen har nådd en ny fase, meldes det om hver enkelt sykehusinnleggelse, hvilke arbeidsplasser som anbefaler hjemmekontor, hvilken bedrift som har en smittet sekretær (gjerne også i utlandet), eller om styrets nestleder muligens kan ha vært i samme rom som en som senere fikk påvist smitte. Relativt uinteressante detaljer for de fleste av oss, vil jeg påstå.

Vi vet at viruset er der ute og at alle må ta forhåndsregler (selv om myndighetene helt til det siste har insistert på at man kan leve som normalt). Vi vet at folk smitter folk daglig, og vi vet at de sykeste selvfølgelig bør få hjelp ved et sykehus. Media har allerede proppet oss fulle med detaljinfo om at sykehusene ikke har nok smittevernutstyr til å hjelpe oss alle om vi nå skulle finne på å trenge medisinsk hjelp samtidig. Må vi da i tillegg få vite klokkeslettet for når "Magda Johansen" ble tatt i mot på sykehuset?

10. februar 2020

Tid for oppvask

Jeg hadde faktisk tenkt å blogge litt oftere fra årets skrivereise, men tiden har bare flydd avgårde! Jeg innså etter hvert at jeg hadde satt meg altfor ambisiøse mål for det nye romanprosjektet med blogg-arbeidstittel "Kryp". Jeg tenkte det ville være mulig å få på plass et kortfattet førsteutkast mens jeg var her nede. Men nei, siden plottet ikke var klart har det meste av tiden gått med til å jobbe med det. Og så har jeg lært at for å få til en produktiv skrivereise, må jeg ha plottet klart på forhånd, sånn at jeg kan gå rett på selve skrivingen.

Utgangspunktet mitt var en idé jeg fikk for 2-3 år siden. Den har nok vokst litt siden da, men jeg hadde ikke gjort noen notater. Og når jeg nå satte i gang med å notere, trigget jeg tydeligvis idésenteret mitt, for det har kommet fram ganske mye mer stoff enn jeg regnet med. Jeg har greid å holde meg til den opprinnelige ideen, men med noen justeringer.

Det vanskelige har egentlig vært å lande en naturlig slutt på fortellingen. Jeg kan jo nesten ikke avslutte et drama med at alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Jeg tror jeg har planen noenlunde klar nå, ihvertfall klar nok til å komme skikkelig i gang med skrivingen, men ennå er det noen poeng i avslutningen som jeg ikke liker.

2. februar 2020

Forberedelser til roman

Jeg har ikke så mange romanmanus på samvittigheten, men jeg har skrevet en del fortellinger opp gjennom, både noveller, noen filmserier (eksperimentering) og tre romaner.

For alle slags fortellinger har jeg erfart at skriveprosessen blir mer rasjonelt hvis jeg har gjort gode forberedelser som da gjerne oppsummeres i en komprimert disposisjon. Jo tidligere i prosessen jo bedre. Så her vil jeg skrive litt om noe av det jeg tenker et sånn forarbeid bør omfatte. I en senere bloggpost vil jeg dele hvordan jeg samler det meste i en disposisjon.

En disposisjon består av mange elementer, som hver for seg er viktige og som samlet utgjør historiens bakteppe. Jeg tenker da primært på karakterene, stedene hvor handlingen utspiller seg, og selvfølgelig selve plottet - den tråden som skal binde det hele sammen og som forhåpentligvis inneholder nok begivenheter og framdrift til at leseren får lyst til å lese videre.

29. januar 2020

Første uke i boks

Jeg har det fortsatt bra på skrivereise! Jeg må innrømme at det har blitt litt mindre skriving enn tenkt den første uken, men jeg har jobbet bra inni hodet mitt. Og det er en viktig del av det å lage en disposisjon for den nye romanen, som her på bloggen har fått arbeidstittel "Kryp".

En første disposisjon krever endel tankevirksomhet, for siden dette er et nokså nytt prosjekt er jo heller ikke plottet helt ferdigtygget. Dermed har det blitt en masse notater på solsengen, og litt grubling mens jeg går en tur til stranden etc, og det er litt typisk at fordi jeg mentalt jobber litt med dette hver dag, så kommer det stadig dettende ned nye ideer som jeg ikke helt hadde sett komme. Akkurat nå har konseptet fått flere mulige lag med doble tolkninger/handlinger etc, og det var jo nettopp dette jeg hadde tenkt å styre unna, for planen er at "Kryp" skal være nokså lettlest og rett fram. Smører jeg på med flere lag blir både skrive- og leseopplevelsen mer kompleks, og jeg vil så klart måtte bruke vesentlig mer tid på skrivingen. Så nå prøver jeg å bremse alle disse ideene som kommer flaksende her under palmene ved bassenget.

22. januar 2020

Årets skrivereise er i gang

Jeg er godt og vel installert i mitt krypinn på Gran Canaria, hvor jeg oppholder meg de neste tre ukene. Reisen ned gikk tilnærmet perfekt, med unntak av at jeg fikk midtsetet på flyet, og da blir det litt krøkkete å skulle jobbe på laptopen med blikk fra alle kanter. Når jeg sitter innerst ved vinduet pleier jeg nemlig å skrive en del i løpet av den fem timer lange flyreisen. Denne gangen sov jeg litt istedet, noe som kanskje var vel så smart, ettersom jeg hadde bevilget meg bare tre timer søvn natten før.

Litt sliten etter lang skriveøkt før avreise...
Kvelden før ble jeg nemlig sittende altfor lenge å skrive på årets første noveller. Jeg ville så gjerne sende dem fra meg før jeg reiste, for å unngå at de skulle stjele både tid og fokus her i syden. Og gjett hva! Jeg kom i mål, og har dermed allerede sendt fra meg tre noveller hittil i år! Det er like mange som i hele 2019! Og enda bedre - to av dem ble bekreftet kjøpt allerede dagen etter! Den tredje ble sendt for en drøy uke siden til et blad jeg ikke har hatt kontakt med på et par år, så jeg bør vel sjekke at jeg har brukt riktig adresse, siden jeg ikke har hørt noe..

16. januar 2020

Gode skriveøkter før vinterens skrivereise

Snart er det duket for min årlige skrivereise til varmere strøk! Hver vinter drar jeg til Gran Canaria for å skrive i noen uker. I fjor resulterte det i noen svært produktive uker, og håpet er at det skal gjenta seg.

Det er imidlertid med en svak bismak jeg setter meg på flyet, for denne gangen har jeg definitivt ikke råd til en såpass kostbar utskeielse. Selve flyreisen er ikke så kostbar, men oppholdet koster meg nesten 15% av netto årsinntekt for i fjor. Det er klart det ville vært mye smartere å bli hjemme og heller senke skuldrene litt med tanke på de faste regningene framover. Men, turen ble bestilt i høst, før jeg visste at det skulle bli uvanlig få oppdrag i november og desember. Halve oppholdet ble betalt lenge før jul, så det er uansett ikke aktuelt å droppe reisen. Ingenting refunderes med mindre jeg kan skylde på helsen, og det kan jeg jo ikke.

14. januar 2020

Det ordner seg alltid!

I det siste har jeg sutret litt mer enn vanlig over altfor dårlig økonomi. Og med rette, for det blinker rødt over hele linja. Jeg venter liksom bare på et mirakel, eller i alle fall et jobboppdrag. Årets første  novelle er sendt til et ukeblad, men jeg vet jo at om den blir solgt blir inntekten en dråpe i havet akkurat nå.

Jeg har også flere ganger antydet at det alltid ordner seg til slutt. Og jammen fikk jeg rett! Se bare hvilken epost jeg mottok i dag, nå blir det andre boller her på hjemmekontoret!!!

8. januar 2020

Oppsummering og vakuum

Godt nytt 2020! Det splitter nye året er ikke lenger helt uprøvd, men har fortsatt sterkt preg av å være et stort, blankt ark.

Egentlig burde jeg følt meg oppstemt og inspirert ved å tenke på alt jeg kan få til i 2020, men faktum er at det har stokket seg litt. Den siste måneden har det skjedd null og niks, jeg vil vel heller påstå at desember var et eneste stort vakuum, og tendensen ser ut til å fortsette inn i det nye året.

Tørketid. Usynlighet. Tiltagene mismot. Jeg tjente omtrent 4000 kroner i desember, hittil ingenting i januar. Og nå står årets største kostnader for døren, mens arbeidslysten sitter ekstremt langt inne.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]