29. juni 2017

Om å skrive for leseren

Å skrive handler i stor grad om å skape bilder som sammen danner en helhetlig fortelling. Det finnes sikkert mange definisjoner på å skrive, men dette kjenner jeg dekker mine skriverier ganske bra, om det nå handler om ukebladnovellene eller «vitenskapsromanen».

Særlig etter å ha jobbet i omtrent to år med sistnevnte prosjekt, som er en vesentlig større og mer komplisert tekst, har jeg brynet meg på utallige utfordringer for å skape de gode bildene. Det kan nemlig gjøres på så mange måter at det neppe finnes bare én riktig måte, men hver enkelt forfatter finner sikkert sin egen måte å uttrykke bildene på. Gjennom handling, eller kanskje dialog. Kanskje er enkelte bilder mer sanselige eller emosjonelle. Det er fullt mulig å beskrive en situasjon ut i fra hva hovedkarakteren kan lukte, bokstavelig talt. Lukt, lyd, fornemmelser, følelser, fakta, dialog, beskrivelser - og ikke minst handling. Jeg har muligens slitt aller mest med dette - når bruker jeg hvilke virkemidler?

Den aller største utfordringen ble jeg først klar over for et halvår siden. Da fikk jeg enda mer å bryne meg på. Jeg forstod at de bildene jeg konstruerer og formidler, er ikke nødvendigvis de samme bildene som leseren oppfatter gjennom å lese teksten. Jeg må med andre ord forsøke å oppfatte teksten på den måten jeg antar at leseren kan oppfatte den. Det er umulig å forutse leseopplevelsen for samtlige, for sannsynligvis er det å lese en nokså individuell greie - mange lesere har sin egen måte å ta til seg stoffet, det kan sikkert bero på personlige egenskaper som f.eks. nysgjerrighet, hukommelse og orienteringssans, men selvfølgelig også leseerfaring. Når jeg beskriver en situasjon kan det være at mange lesere oppfatter nyanser som ikke var tilsiktet, eller kanskje de ikke oppfatter små hint som jeg anser som viktige.

Jeg vil jo gjerne bygge en sammenhengende opplevelse, hvor det finnes frampek til noe som skal skje senere, hvor det hintes underveis om noe som har skjedd tidligere i hovedkarakterens liv, eller kanskje en slags personlig utvikling som går parallelt med hovedhistorien. Men det er veldig vanskelig å gi sånne hint, fordi jeg jo ikke vet hvordan leseren oppfatter dem! Si at en farge på et møbel har betydning senere, eller at været på et gitt tidspunkt er viktig - hvordan presisere sånne detaljer uten å gjøre det overtydelig? Hvordan kan jeg sikre meg at det blir akkurat passe tydelig, men allikevel subtilt? Ofte ønsker jeg å gi leseren et hint uten at leseren oppfatter det som et hint, men allikevel tar det med seg videre.

Det er sikkert stor sjangerforskjell, jeg ser for meg at i en krim vil leseren være mye mer observant, og også lete litt etter de hintene som kan ligge litt skjult i teksten. For en feelgood-bok derimot, eller en grublete vitenskapsbok, er jeg ikke så sikker på om leseren vet om det er nødvendig å legge merke til detaljene.

Jeg har nevnt det tidligere, at «vitenskapsromanen» sannsynligvis går i litt for mange retninger, litt for mange hendelsesforløp. Flere av disse løpene er tenkt å være relativt diffuse, noe som leseren kanskje vil oppdage. Mitt problem er å forstå hvor tydelig jeg må være for å sikre at disse handlingsløpene blir oppfattet av leseren.

Som du forstår har jeg en hel del å lære, og desto mer å fundere over. Jeg regner med at denne type grubling er blant de tingene en redaktør vil kunne hjelpe med. Kanskje også en erfaren testleser. Jeg regner vel ikke med å komme såpass innenfor hos et forlag, men det er vel lov å håpe - målet er jo i første rekke å komme i dialog, og jeg kjenner nok at et sånn møte vil være ekstra nyttig for meg i det videre arbeidet med «vitenskapsromanen».

16. juni 2017

Travel uke AFK

Den som har chattet litt på nettet eller spilt online spill, vet at AFK står for away from keyboard. Det betegner imidlertid også denne uken min ganske bra, for jeg har faktisk hatt filmjobber hver dag fra mandag til torsdag. I dag er jeg bare litt sliten etter gårsdagens sjutimersdag med festing og baluba til nærmere midnatt - jeg er litt hes, det sier vel sitt. Men uken har også omfattet nattopptak, improvisasjonsdialog hvor jeg hadde skuespillerstatus, samt opptak utenbys. I går hadde jeg flere replikker og fikk kjenne litt på det stresset som kan følge når man skal gjøre noe foran hele balletten av skuespillere, crew og ca 20 statister. Da bruker i alle fall jeg litt mer energi enn om jeg kun er statist.

Men - det var jo ikke statisteriene jeg ville skrive om i dag, men skrivingen. AFK betyr naturlig nok at det ikke ble tid til skriveøkter denne uken. Det visste jeg jo på forhånd, derfor har jeg heller ikke forsøkt å skrive de timene jeg faktisk var hjemme. Heldigvis fikk jeg solgt den ene novellen som jeg skrev for et par uker siden, så jeg er på sporet igjen. Planen er å være litt mer aktiv på novellefronten framover.

Men jeg skal også jobbe litt med «vitenskapsromanen». Jeg lengter virkelig etter å sende manus fra meg. Jeg har bare ett filmoppdrag i neste uke, de resterende dagene blir det fullt fokus på romanen. Jeg tviler på at jeg får sendt teksten fra meg før jeg drar til feriehuset for å nyte litt sommer, men jeg kan skrive litt der også, siden jeg ikke har tenkt å ha skikkelig ferie før i august. Da skal jeg bevilge meg selv hele to ukers pause fra alle mine prosjekter :) Hvis jeg er i siget kan jeg nok bli fristet til å skrive en novelle, men uten noen deadline blir det i så fall en koselig aktivitet uten noen form for press.

Er du i sommermodus? Det kan tenkes at jeg blogger litt sjeldnere de kommende ukene, så i tilfelle du også skal være AFK, ønsker jeg like godt god sommer! :)

9. juni 2017

Mer om Hr Kreaturs liv som linselus

Det nærmer seg sommerferie, og det betyr at mange i TV- og filmbransjen tar pause i noen uker. Da blir det rimelig stille på statistfronten, og derfor tenker jeg at det kan være greit med en slags oppsummering fra min stadig mer utagerende tilværelse foran kamera.

Jeg har fortsatt ingen planer om å erobre Hollywood, men jeg koser meg med stadig nye opplevelser og utfordringer. Det er godt og vel et år siden jeg begynte, og det er faktisk blitt mange spennende oppdrag og gode minner. En stor bonus er at jeg møter flotte folk, både skuespillere og statister, og det viser seg at ganske mange faktisk skriver litt også.

Noe av det aller artigste som linselus er faktisk å se at jeg får stadig mer interessante oppdrag. Jeg beveger meg fra å være en skygge i bakgrunnen til å faktisk ha en funksjon nær kamera - ikke alltid, men stadig oftere. Dette skyldes selvfølgelig at jeg har samlet litt erfaring, men også at jeg etter hvert har opparbeidet et lite nettverk. I bransjen er det vanligvis egne folk som finner aktørene til en produksjon, og hvis en sånn caster er fornøyd med jobben jeg har gjort, blir det lavere terskel for å bli med på en annen produksjon senere. Jeg søker fortsatt på mange utlyste oppdrag, men det hender også jevnlig at jeg blir kontaktet direkte fordi de vet hvem jeg er fra tidligere oppdrag. Sånn er jo litt stas! Samtidig kan jeg tillate meg å takke nei til de dårligst honorerte oppdragene.

Selve jobben med å være statist eller smårolleaktør (statistroller med betydning for handlingen, gjerne også med replikker) blir artigere etter hvert som jeg er blitt trygg på meg selv. Det er lenge siden sist jeg merket at hjertet slo vanvittig fort fordi jeg straks skulle gjøre min "greie" foran både kamera og andre aktører. Men jeg har selvsagt mye å lære, og oppdragene er svært ulike. Jeg har forlengst forstått at dagen aldri blir helt som jeg trodde, og det gjør det også litt lettere å ta utfordringer på strak arm og bare hoppe i det.

Jeg nevnte spennende oppdrag, og da lurer du kanskje på hva jeg driver med for tiden? Jeg har faktisk kommet med i flere større produksjoner i det siste, og til forskjell fra i fjor da nesten alle oppdrag varte kun én dag, har jeg nå flere jobber som strekker seg over rimelig lang tid. Jeg får nevne tre litt større jobber her.

For noen uker siden hadde jeg et utfordrende oppdrag hvor det kun var én skuespiller og jeg som skulle samtale. Det var endel replikker og jeg skulle dessuten snakke en annen dialekt enn min egen, samt kommunisere med regissøren på et annet språk enn norsk. Jeg må nok innrømme at jeg i løpet av opptakene forstod at jeg har en hel del å lære, men de var visst strålende fornøyde så da er jo jeg også det.

Nå har jeg hatt tre innspillingsdager på en ny TV-serie som kommer på NRK til neste år, og hvor jeg faktisk har en smårolle. Jeg kan ikke si så mye, men det er virkelig en storsatsning og visstnok den hittil mest kostbare produksjonen her til lands. Jeg er en navngitt karakter som er med i flere scener, og skal være med på opptak i alle fall 6 dager i løpet av sommerhalvåret, kanskje blir det noen flere, for produksjonen er ikke i boks før nærmere vinteren. Kanskje må jeg reise litt også. Noen korte replikker blir det sikkert, men det må jeg ta litt på sparket. Det er litt rart å være kompis med karakterer som spilles av kjente skuespillere.

Og sånn helt på tampen - jeg ble invitert til å prøvefilme for en humor-serie, som også kommer på NRK, For en ukes tid siden fikk jeg faktisk den rollen! Dette er en helt annen sjanger enn nevnte tv-serie, og jeg blir så synlig at jeg risikerer å bli gjenkjent på gata. Akkurat det er jeg ikke helt klar for, men opplegget høres morsomt ut og ikke minst kommer jeg til å lære veldig mye av det siden vi skal improvisere en del. Dette er i første runde ikke snakk om mange opptaksdager, men det kan bli mer senere - vi får nå se...

Jeg synes alt dette er så spennende at jeg bare måtte fortelle litt, og jeg skulle gjerne ha delt veldig mye mer her på bloggen men det har jeg jo ikke lov til. Snart tar bransjen sommerferie, men jeg har garantert noe å fortelle fra skråplanet også til høsten, for da skal jeg jo finne ut hvordan det er å medvirke i Les Misérables på Folketeateret :)

Nyt helgen, jeg håper den blir fin!

4. juni 2017

Flytting av skrivefokus

Takk for gode innspill vedr skrivevegringen min i forrige innlegg. Det ble plutselig noen stille uker her på bloggen, men jeg har ikke gravd meg ned i frustrasjonene over å ikke få god nok fart på visse skriveprosjekter. Derimot har jeg motvillig tatt noen ukers mental pause fra «vitenskapsromanen», og faktisk var det ganske enkelt å fokusere på noe helt annet ettersom jeg har vært i feriehuset for bl.a. å gjøre klar for ny sommersesong. Hvert år er dette en veldig trivelig begivenhet, men med mye utejobbing og aldri nok tid til å få gjort alt det som står på den uendelige todo-listen.

Hjemmet uke 16. Illustrert av Lena Ásgeirsdottír.
Litt skriving ble det også tid til, sånn på kvelden etter at dagslyset forsvant. Jeg har vært nødt til å ta meg sammen vedrørende ukebladnovellene. Hittil i år har jeg nemlig bare jobbet med det store manuset, og jeg har vært litt redd for å flytte fokuset over på andre fortellinger. Jeg har tenkt at jeg kommer til å miste følelsen for det store prosjektet hvis jeg skriver på noe annet som krever innlevelse og fokus på nytt plott og med nye karakterer. Av samme grunn har jeg heller ikke lest noen bøker på lenge, jeg vil gjerne begrense meg til mitt eget univers litt til. Men så er det dette med inntekter da - jeg tjener jo ingenting på et romanmanus som sannsynligvis aldri når helt fram, mens novellene ihvertfall kan gi meg en viss løpende inntekt. Men da må jeg jo selge, og det innebærer at jeg først må skrive. Ergo må fokuset mitt flyttes bort fra det store prosjektet om jeg vil eller ikke.

Jeg har heldigvis liggende flere utkast til noveller som jeg jobbet litt med i fjor, men enten ikke fikk solgt eller ikke skrev ferdig. Det er to sånne jeg nå har jobbet en del med, og håpet er å selge i hvertfall den ene. Det er litt rart, men nå som jeg har hatt så lang novellepause er det litt som å starte på bar bakke igjen, jeg har mistet mye av troen på at jeg kan få det til. Litt som om jeg har glemt hvordan det skal gjøres, selv om jeg jop vet at det bare er å kjøre på. Samtidig merker jeg heldigvis at jeg lettere ser elementer og virkemidler og alt det der, og på en måte er jeg nok også tryggere på hvilke endringer jeg bør gjøre i de gamle tekstene. Noe erfaring har jeg jo opparbeidet meg etter to år som publisert novelleforfatter.

Nå passer det veldig fint med pinse og langhelg. Et par ukers opphold i feriehuset betyr at jeg ikke har vært tilgjengelig for statistoppdrag, så nå som jeg er tilbake i byen prøver jeg jo å sikre meg noen jobber før sommerferien er over oss alle. Nå i pinsen er det rolig også på den fronten, og jeg kan lettere konsentrere meg om å skrive.

Forresten, jeg fikk overlevert en liten bunke ukeblader fra feriehusnaboen, og da fant jeg min egen novelle «Somlekopp» som stod på trykk i Hjemmet i uke 16 (bildet).

God pinsehelg!
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]