23. mars 2017

Litt nervøs for manus

Jeg prøver å blogge litt hver uke og da er det greit at torsdagen er nesten fast dag. Det er midt mellom vinter og vår, dagen har såvidt rukket å bli lengre enn natten, og her på hjemmekontoret kribler det litt med tanke på sommersesongen. Jeg liker vinteren, men sommeren er hakket triveligere. Det eneste dumme med sommeren er at det gir dårlig samvittighet å sitte inne og skrive. Da må jeg kjempe litt mot de lyse sommerkveldene. Det er mye enklere med mørke og kulde når det skal fokuseres på skriveprosjekter og andre oppgaver som krever konsentrasjon over tid.

Heldigvis kommer jeg i mål med «vitenskapsromanen» før sommeren kommer for fullt. Det er nok ennå noen uker igjen til innsending, men det nærmer seg jo. Og jeg må innrømme at jeg gleder meg ekstremt til å få dette ut av verden, ut av syn og ut av sinn i alle fall for noen uker. Jeg trenger å gjøre noe annet nå, en lengre pause er etterlengtet!

Noen korte avsnitt gjenstår, tekst som ennå ikke er skrevet, men de henger sammen med flyt og oppbygging av teksten forøvrig, og jeg har holdt igjen helt bevisst. Ennå finnes en hel del momenter som jeg er usikker på, og som det er vanskelig å forklare, selv for meg selv. Det kan tenkes at manus kunne hatt godt av en tydeligere linje, fokus på færre retninger, men jeg greier ikke å se hvor forbedringene kan gjøres. Selve språket er sannsynligvis middelmådig, men det er ekstremt vanskelig å være objektiv til sitt eget manus etter å ha jobbet med det over så lang tid. Dessuten må jeg innrømme at jeg er rimelig lei hele fortellingen, og det er vel ikke da man tar de aller smarteste avgjørelsene? Jeg vet at jeg burde hatt en testleser, men samtidig tror jeg ikke at jeg orker tanken på kritikk og motbør akkurat nå når jeg kjenner at jeg bare må bli ferdig. Småting er selvsagt greit, men jeg er litt redd for at tilbakemeldingene ville blitt tøffere enn som så.

«Dette er jo verken det ene eller andre, totalt forvirrende!». «Jeg må ærlig innrømme at jeg falt av lasset etter de første ti sidene. Orket dessverre ikke å lese mer.». «Det er nesten umulig å få tak på ideen som ligger bak. Hva er det egentlig du prøver å fortelle?». «Dette må være det mest rotete jeg noen gang har lest. Er du sikker på at du vil sende dette til et forlag?»

Misforstå meg rett; En sånn testleser er sikkert gull verdt, men jeg tror rett og slett at det er for sent for dette manuset. Hvis jeg ikke orker tanken på å begynne forfra, kaste rundt på ideer og kanskje kutte ut halve teksten, ja da har det heller ikke så mye for seg å be noen om å bruke tid på å testlese. Jeg forstår jo at et forlag vil være enda strengere. Kanskje de ikke engang finner det fornuftig å bruke konsulenthjelp på dette manuset. Trenger jeg å ta alle sorgene på forskudd? Nope.

I høst kom det veldig mange nyttige kommentarer da jeg begynte jakten på et forlag. Nå har jeg bestemt meg for hvem som skal få manuset først. Hvilket forlag det blir får du selvfølgelig ikke vite her og nå, men jeg begynner med de store. Jeg ser for meg at jeg prøver i hvertfall fire forlag etter hvert, hver gang med ny gjennomarbeiding av manuset. Håpet er å få noen konstruktive tilbakemeldinger som hjelper meg til å se hvor jeg kan rydde.

Uansett vil det bli et par måneders ventetid på hvert svar, kanskje ennå lenger i feriesesongen. Det er lenge nok til at jeg får litt avstand til alt sammen, og siden jeg jo tar for gitt at det blir refusjoner på løpende bånd, gjør det heller ikke noe om ventetiden blir ennå lenger enn jeg tror - det blir litt som å ha fri! Jo - jeg gleder meg til sommeren!

8 kommentarer:

  1. Hei!
    Fint å høre litt om hvordan det går med manuskriptet ditt. Selv har jeg erfart at det er lurt med pauser, ja. Få avstand til manus en liten stund, for så å se det som med nesten nye øyne. Artig med de tenkte kommentarene du hadde laget, hehe.

    Det der med testleser har jeg vært inne på tanken om selv, men fant vel ut at jeg skulle legge den ideen litt bort og eventuelt vurdere det igjen litt senere. Har et par venninner som har meldt seg til dette, men akkurat det er kanskje ikke så lurt, da folk som kjenner meg godt kanskje vil være litt for "snille" eller rette seg etter mine ønsker, og det blir vel litt feil. Men ideen er i utgangspunktet god, om man bare finner den rette innfallsvinkelen og det riktige tidspunktet i prosessen. Og selvsagt riktig person. Fortsett med det gode arbeidet, vi høres (leses)!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Jo, du har et poeng med at testleser ikke bør være en jeg kjenner godt. Men jeg har nok en rimelig høy terskel for å be noen jeg knapt kjenner om å lese et manus som ikke er helt ferdig. Det er sikkert mulig å betale ekstern testleser, kunne sikkert vært vel anvendte penger også, men nå har jeg jo ikke råd til å kjøpe sånne tjeneser. Tenker også at en testleser bør kunne litt om målgruppe, ikke bare være språklig flink. Tilbakemeldinger er selvfølgelig fint uansett. God helg!

      Slett
  2. Dette blir jo spennende. Du høster en del erfaringer nå som du sikkert vil få nytte av senere i forbindelse med videre arbeid på dette manuset, eller i arbeid med et nytt stort manus. Jeg tenker det er like greit å prøve manuset mot et forlag nå, uavhengig om det først er prøvd mot en testleser eller ei. Jeg synes jeg merker utålmodigheten din etter å få sendt det til forlagene :-) Mens manuset er ute av huset får man en mental avstand til det. Testleser kan du prøve senere, hvis du har en du stoler på (en som har lest en del og har sikker smak, og våger være helt ærlig med deg). Masse lykke til i det som høres ut som innspurten til den første milepælen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Enig med deg - ser for meg at jeg bare kjører på nå, og håper på en konstruktiv tilbakemelding fra det første forlaget. Det il gi meg en slags retning for videre innsats. Blir veldig spennende for meg siden det vil være aller første gang at noen får innblikk i selve ideen, foruten det litterære da. Det verste som kan skje er at jeg bare får "nei takk", men jeg tror jeg lager et følgebrev som forhåpentligvis gir dem anledning til å kommentere i alle fall enkelte momenter. Vi får nå se, kanskje de får inn for mye, eller jobber mest med "egne talenter" (les: elever fra skriveakademiene). Antar at mye har forandret seg siden jeg sendte inn et manus for snart 30 år siden og fikk konsulentuttalelser fra nesten samtlige. Da virket det som om både konsulent og redaksjon hadde lest manus, sånn at svarbrevet føltes både konkret og personlig. God helg!

      Slett
  3. Jeg tror testleser(e) er gull verdt så lenge de er ærlige og våger å gå inn i teksten. Vi vinner ikkenoe på folk som sier noe er godt dersom det ikke er det. Testleseren vil alltid seile en leserside og dermed være verdifull og viktig. Min flinke testleser da jeg skrev aktivt var bunnærlig og selv om han ikke kunne så mye litterærtfaglig, var han flink på språk, unøayktigheter og strukturerer, samt historiefortelling og det var gull verdt for meg. :)

    Lykke til uansett og heia.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fivrelden! Du har nok rett i alt det der. Jeg hadde tenkt litt på mamma som leser veldig mye, men som også har jobbet som norsklærer. Selv om hun nok blir for nær til å være helt habil, tenker jeg også at hun er så nær at hun kan være ærlig uten å såre. Når hun kommenterer novellene mine (litt enklere det, ja) er det både positivt og negativt. Jeg tror en venn ville vært reddere for å såre meg. Men det aller beste ville selvsagt være å få kontakt med en redaktør (drømme...). God helg!

      Slett
  4. Svar
    1. Hehe, jeg satt her og tenkte at "seile en leserside" var et spennende uttrykk, som jeg ikke hadde hørt før. :) Poetisk å skulle seile gjennom en litterær tekst, mmm...

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]