23. februar 2017

Oversikt over elementene i skriveprosjektet

Jeg har vært flink, jeg har jobbet ganske bra med «Vitenskapsromanen» min. Flere arbeidsøkter er riktignok farget mer av plikt enn av glede og jeg kjenner meg ikke helt som en forfatter, men sånn må det kanskje være. Ikke er jeg superflink på dette med selvdisiplin heller. Jeg klapper meg lett på skulderen hvis jeg har fått til noe og det er en jevn fremgang, kan jo ikke forvente full fart hver eneste dag, heller...

Men en side ved dette har frustrert meg ganske mye, særlig nå på oppløpssiden. Jeg har altfor dårlig oversikt over forløpet i historien, hvor fortellingen fokuserer på hva, hvor vendepunktene skal være tydelige, hvilke virkemidler som brukes for å poengtere hva, hvordan stemninger skifter og hvor alle puslespillbitene fra selve vitenskapen kommer inn. Altså, alt det strukturelle, alt det som er med for en grunn, elementer som bygger på hverandre, skaper linjer og en slags spenningskurve. For selv om dette ikke er et direkte spennende manus, er det jo en utvikling som skal synliggjøres og styrkes. Jeg har jobbet så lenge med dette manuset at detaljene som engang var opplagte, ikke lenger er like tilgjengelig.

Du som skriver har sikkert et forhold til alt dette, og mere til. Men jeg som er ny, skjønner først nå i innspurten, at jeg helt fra starten burde ha tegnet opp strukturene på en måte som er lettere å håndtere for meg selv. Jo, jeg satte opp flere skisser i starten, da ideen fikk vokse, og historien egentlig var litt annerledes enn hva den er blitt nå. Men alt dette gjorde jeg i ulike dataprogram, f.eks. i et regneark hvor jeg satte opp utvikling og bruk av de viktigste karakterene, framdrift for de viktigste handlingstrådene, også litt om lokaliteter og andre forhold som kunne bygge opp under de ulike scenene. All researchen som ble gjort for omtrent et år siden, ble grundig ført opp i tekstdokumenter, med tydelige referanser og noen ganger også memo-fraser til meg selv om hvor opplysningen kunne brukes i historien.

Alt er vel og bra, om det ikke var for at alle sånne datadokumenter forblir digitale, godt gjemt i datamaskinen. Det er noe som heter 'Ut av syn, ut av sinn', som betyr noe sånn som at det vi ikke ser, glemmer vi. Notatene er kjedelige og fargeløse, noen av dem hadde jeg glemt helt til jeg tok en gjennomgang nå nylig. Jeg savner et mer fysisk verktøy for å holde styr på alt sammen. Nå tenker du sikkert at jeg kan vel bare skrive ut de dokumentene, men jeg ser heller for meg et opplegg på kontorveggen, med smålapper, fargekoder, tidslinje, karakterbeskrivelser, og mye mer. Fysisk og visuelt, lett tilgjengelig. Sånn at jeg kan plukke ned karakterarket for to av karakterene, ta dem med meg i sofaen og nærmest meditere over opplysningene. Hvordan har jeg rettferdiggjort koblingen mellom disse to? Er det noe jeg har oversett? Hendelser som smålapper på en fysisk tidslinje - og med fargekoder, hensikt og virkemidler. Jeg kan se hvordan bitene følger hverandre opp. Stå med kaffekruset foran denne veggen, som en slags etterforsker som skal forstå hvorfor noe har skjedd, søke logikk men også hemmeligheter, sørge for at ikke hele sannheten deles med leseren med det samme. Flytte på en lapp fordi hendelsen gjør bedre nytte for seg hvis den kommer fire scener senere. Kanskje en reaksjon blir feil, fordi moren til hovedkarakteren jo ikke ville ha brydd seg om akkurat det der, så den reaksjonen må heller komme fra den vennen som var med i scenen like før.

Jeg vet at det finnes skreddersydde dataprogram for historiebygging, systemer som sikkert ivaretar det jeg savner akkurat nå. Men da ville det fortsatt blitt noe som kun fantes inni datamaskinen, og jeg vil jo gjerne ha det fysisk på en vegg. For «Vitenskapsromanen» er det altfor sent å gjøre noe med dette nå, men jeg vet at for det neste skriveprosjektet mitt, som jeg starter med i mars, skal jeg starte med å henge smålapper på en vegg. Lenge før jeg skriver dialoger og stedsbeskrivelser. Jeg kan starte med det som er grunnleggende for historien, og bygge ut etter hvert. Ikke som nå, hvor jeg jo gikk rett på sak og skrev bruddstykker fra det jeg trodde ville bli bra, detaljer som jeg syntes jeg formulerte brukbart, men i ettertid har problemer med å tilpasse en grunnleggende idé. Jo, et manus er levende, det skal få lov til å utvikle seg, men når den opprinnelige ideen for selve prosjektet forsvinner, er kanskje ikke lenger forfatteren på rett vei.

Jeg tenker nok også at det vil bli lettere å jobbe videre med et manus hvis jeg har et godt system i bakhånd. Når jeg skal skrive det om etter ørten refusjoner, når jeg  kanskje blir rådet til å vri litt på opplegget, da er det vel nyttig å ha god oversikt for å se mulighetene? Og ikke bare inni mitt eget hode, for der vil jo etter hvert nye manus overta.

Hvordan gjør andre dette? Greier du å holde oversikten ved å samle noen notater i et datadokument? Eller bruker du 3 meter kontorvegg til å samle trådene? Henger du opp ett ark per scene, eller går det i fargeglad post-it? Jobber du kanskje så raskt og intenst med teksten at du aldri rekker å falle ut av de oversiktene som finnes i hodet ditt?

Faktisk tror jeg at jeg har lært en hel del av dette prosjektet, ikke minst at jeg kan gjøre det annerledes neste gang. Og akkurat det har vel også en viss verdi?

6 kommentarer:

  1. Jeg er også slik at jeg liker å ha notatene mine synlig. Jeg får veldig ofte ideer til helt andre historier enn den jeg holder på med, så da har jeg forskjellige notatbøker til å skrible ned det som dukker opp der og da.
    Post-it lappene til pågående prosjekt er ordnet i fargekoder og henger på en whiteboardtavle så jeg kan dra linjer mellom dem.
    Og ja, jeg føler meg som en etterforsker fra en TV-serie når jeg står foran tavla og studerer.
    Stort sett skriver jeg på feeling, så det jeg noterer er ofte ting det er viktig å huske for et senere poeng, evt noe jeg har kommet på som kan komme inn senere.
    En farge er også for ting jeg muligens kan endre i omskrivingen for å få en bedre handling.
    Kanskje ikke spesielt strukturert, men det har fungert så langt ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karoline! Takk for flott kommentar, det er så spennende og nyttig å høre litt om hvordan andre jobber. Høres ut som om vi tenker litt likt, whiteboard var jo smart, det gjør det lettere å både henge opp lapper og notere. Så nesten for meg smålapper med fargeglade garntråder mellom, hehe. Trenger ikke å være ekstremt strukturert så lenge det funker, det må jo ikke bli så teknisk at det stenger av for nye innfall, heller. God helg!

      Slett
  2. Dette er veldig ulikt måten jeg arbeider, så egentlig må jeg vel regnes som inhabil til å komme med innspill ;-) Jeg planlegger så lite som mulig, egentlig kun de ytterste rammene for historien. Og kanskje ikke det engang. Noen ganger - når jeg har skrevet krim - så må jeg tegne skisser over f.eks. åsted, eller jeg lager en oversikt over handlinger/scener, slik at de kommer i riktig rekkefølge.
    Jeg liker jo å bruke mest mulig intuisjon, og da er innlevelse ekstremt viktig - at man er inne i historien. Så hvis man skal jobbe som meg, så er man nesten avhengig av å være i eller på historien, helt til man har skrevet seg gjennom. Ellers vil man - som du opplevde - bruke veldig mye tid på å lese seg inn igjen, få tilbake stemningen, eller hva man trenger for å være i universet.

    Hvis jeg først skulle planlegge veldig mye, så tror jeg helt sikkert det er lurt med lapper på en vegg eller tavle, omtrent som man ser på krimmen på TV at politiet gjør. Noe med å se hele bildet, ha oversikten. Se hva som mangler og hva som er overflødig.

    Mens jeg leste innlegget ditt fikk jeg ide til en annen type vitenskapsroman: Hvordan konstruere en datahjerne som kan skrive en spennende roman. 1 dæsh spenning, 2 dæsh romantikk, persongalleri på x antall personer, type heltinne og helt, bipersoner og statister, miljø sånn og slik, kapitler og sidetall skal være slik og sånn - alt mates inn i PC-en, og så lager maskina en fiks ferdig bestselger. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi, takk for detaljert kommentar! Det er gull for meg å se hvordan andre strukturerer jobber! Og ekstra artig er det jo når vi gjør det litt ulikt. Ja, det er vel alfa og omega at du er i prosessen hele tiden og ikke faller ut slik som jeg har gjort det siste året. Nå tror jeg nok at jeg ville ha mistet grepet litt selv om jeg hadde en teknisk perfekt vegg å gå tilbake til, man kan jo ikke akkurat plotte inn inspirasjon og glød i en sånn tavle. Alt "mellom linjene" som kanskje er det aller viktigste når et større manus skal skrives.

      Måten du jobber på minner litt om hvordan jeg skrev mitt første romanforsøk for ca 30 år siden. Jeg hadde tittel og antall sider, hehe, og ante lite om hva som skulle skje. En rammehistorie var vel på plass før jeg startet, men 90% kom jeg på mens jeg skrev, intuitivt. Det ble som å lese en fortelling som allerede fantes der fra før, bare at jeg skrev mens jeg "leste". Det var en spennende og givende prosess, og forlagene tok seg faktisk tid til å vurdere manus, mener jeg fikk konsulentuttalelser fra samtlige, men jeg hadde jo ikke engang bearbeidet førsteutkastet, så da jeg leste det for et par år siden ble jeg nesten litt flau ;) Uansett, jeg forstår at metoden kan fungere fint for visse typer fortellinger. Kanskje en kombinasjon ville fungert for meg, først litt teknisk struktur og deretter fri flyt i selve utformingen.

      Haha til datahjernen som skriver romaner :) Det er helt sikkert forsøkt, men jeg tviler vel litt på at det er mulig å programmere "det lille ekstra". Det ville i alle fall blitt en svært krevende programmering. Prosessen rundt å få det til kunne jo blitt en spennende fortelling, da :) God helg!

      Slett
  3. Hei!
    Jeg ser du tenker en god del sånn som jeg gjør selv. Da du snakket om hvordan strukturere manuskriptet, så jeg for meg hvordan jeg arbeidet da jeg skulle sette sammen mine manus, men spesielt den romanen som jeg har latt ligge på is en god stund. Der husker jeg at jeg opererte med både fargekoder, men også sortering i bunker utover bord og gjerne gulv også!

    Jeg har forsøkt å holde manuset (uansett hvilket manus) inne på PC-en, men jeg er også sånn at jeg må holde i det, se det "live", kunne bla og notere i det. Først da greier jeg å komme videre. I perioder hvor jeg har vært uten utprintmuligheter har jeg følt meg ganske fanget, og har måttet notere på et ark ved siden av ting jeg skulle huske osv. Jeg synes det var veldig spennende å høre hvordan dere andre jobber!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Spennende å lese at vi tenker likt vedr fargekoder og fysisk prosess. Jeg skriver helst ikke ut teksten jeg skriver, for novellene har jeg aldri gjort det, men det er jo mye korte tekster hvor jeg stort sett gjør meg ferdig med hovedarbeidet uten å miste grepet.

      Jeg ser for meg bord og gulv, dekket av fargeglade lapper, hehe. Jeg er nok redd for at en begrenset plass på veggen fort kunne blitt fylt opp, så kanskje jeg ikke har nojk ledig veggplass. Men så trenger jo ikke alle detaljer komme opp på veggen heller da, tenker det holder med hovedplott og litt detaljinfo om karakterer og motiver etc, så kan resten være på datamaskinen.

      God helg!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]