9. februar 2017

Om å ha 1 krone på konto

Det er en stund siden jeg skrev om økonomi, og akkurat nå er dette temaet mer aktuelt enn på lenge. Jeg har nemlig gjort akkurat som jeg ville advart alle andre mot å gjøre, og det med fullt overlegg...

Faktisk er det sånn at for å skape en stor nok tidslomme for å fullføre "vitenskapsromanen", er jeg nødt til å tone ned alle andre aktiviteter, også de som gir inntekt. Det er vel nettopp dette som gjør det så vanskelig for forfatterspirer flest. Å skrive litt i rykk og napp kan sikkert fungere et stykke på vei, men det er de lengre arbeidsøktene som gir best resultater, for det er de som gjør det mulig å forsvinne inn i prosjektet så det monner, og bli der. Vel, jeg bestemte meg for å reise bort for å få avstand til mye av det som forstyrrer meg til daglig. Jeg kan bl.a. ikke ta statistoppdrag nå som jeg er utenlands. Siden jeg fikk solgt et par ukebladnoveller like før avreise, har jeg også satt den aktiviteten på pause med relativt god samvittighet.

Men altså, uten inntekter blir det før eller siden likviditetsskvis. Akkurat nå står det 34 øre på konto. Du har kanskje lurt litt på hvordan jeg kan ha råd til enda en skrivereise til sydlige strøk, når jeg jo fortsatt har svært beskjedne inntekter. Sånn til hverdags går det rundt bare fordi jeg er vanvittig flink til å kontrollere shopping-genet mitt. Faktisk tror jeg at det genet aldri har vært spesielt velutviklet. Jeg savner egentlig ingenting, men jo, jeg må erkjenne at jeg egentlig ikke har råd til denne skriveturen.

Men, som du kanskje allerede har oppfattet, kan jeg være ganske sta når det gjelder å gjennomføre planene mine. Jeg har fortalt om hvordan jeg leker forfatter - hvordan jeg skaper meg en virkelighet som kanskje ikke helt stemmer med realitetene, men som allikevel er med på å dytte meg i den retningen jeg ønsker. I fortsettelsen ser jeg for meg en årlig skrivereise, og da kommer jeg nok til å kjøre på for å få det til, selv om små inntekter tilsier at jeg ikke burde. Ja, jeg vet at det er ufornuftig å bestille noe som helst før man har pengene på konto, men finansiering er bare én side ved det å skape forandring; gjennomføringen er også viktig!

I høst var det veldig trangt økonomisk, pga restskatt og uforutsett vedlikehold i feriehuset mitt. Men så ordnet det seg etter noen uker med usikkerhet, og deretter fulgte et par måneder hvor jeg var bittelitt ovenpå igjen. Det var da jeg bestemte meg for å ta sjansen på å bestille en ny skrivereise, og jeg trodde nok at starten på året skulle bli litt romsligere.

For desember kom med alle sine merkostnader, og da tenker jeg ikke bare på julegaver og litt finere mat på bordet. Jeg handlet nemlig hvetemel og filterkaffe for omtrent hele 2017, jeg kunne jo ikke stå imot det årlige desembertilbudet; 50% rabatt på melet og omtrent 40% rabatt på et kaffemerke som jeg vanligvis ikke tar meg råd til. Nå har jeg 24 kilo mel og 12 kilo kaffe på lager, og trenger ikke å bruke penger på noen av delene før i 2018, ha-ha. Jeg baker jo fortsatt alt av brødmat selv, så det går med en god del mel. Og om du er i tvil - denne forfatterspiren forbruker også store mengder kaffe... Men altså, jeg har jo uansett ikke god nok likviditet til å forskuttere fremtidige kostnader på denne måten.

Men det stoppet ikke der. Plutselig kom Norwegians årvisse nyttårssalg og jeg kjøpte like godt de fleste av årets flyreiser til en god pris. Hundrelapper spart, og ikke minst slipper jeg å tenke likviditet når jeg skal reise til feriehuset framover. Godt med alt som er gjort, til tross for at det nødvendigvis gjorde et ubehagelig innhugg i likviditeten. Jeg greide heller ikke å tjene så mye som jeg håpet på i januar, det ble f.eks. bare 2 statistjobber. De to novellene hjalp litt på, men er langt fra nok til å redde meg akkurat nå.

Dermed kunne jeg ikke ha gjennomført denne skriveturen hvis det ikke hadde vært for kredittkortet. Jeg fikk heldigvis splittet oppgjøret for bungalowen jeg bor i, sånn at siste halvdel ikke forfaller før medio mars. Akkurat det hjelper mye, men hjelper det nok? Rekker jeg å få inn en såpass stor sum i tide? Selv om jeg får noen statistjobber når jeg er tilbake i Oslo, mottar jeg ikke honorarene før en måned senere.

Uten den ukuelige (og lett naive) troen min på at det meste ordner seg til slutt, ville skulderføringen min vært urimelig høy det meste av året... Nå bestemte jeg meg jo for å skape den tidslommen jeg trenger for å komme i mål med det store manuset - koste hva det koste vil. Selv om jeg hadde droppet reisen, ville det ikke vært mulig å fullføre "vitenskapsromanen" uten å komme bakpå økonomisk. Men det skal gå! Har jeg bestemt meg, så har jeg jo bestemt meg!

Men jeg lærer jo litt av dette også, da. Neste år skal jeg ha mer enn 1 krone på konto når jeg reiser avgårde. Og hvis det skorter på så kan jeg begrense reisen til to uker istedet for tre. For det blir nok en skrivereise neste vinter også!

Siden jeg vil, så får jeg det nok til! :)

2 kommentarer:

  1. Hm... Jeg vet nesten ikke riktig hva jeg skal si. Skjønner jo at det kan bli litt dårlig med statistoppdrag i Spania, ja. Og skjønner godt at de oppdragene er givende både på den økonomiske biten og selve erfaringen og opplevelsen. Men kanskje litt vågalt å satse på skrivetur om du ikke har råd kanskje, ja... Uansett, håper resten av turen blir bra, du får kose deg så godt du kan :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, skjønner godt at du ikke vet hva du skal si :) Dette ble kanskje litt mer personlig og detaljert enn nødvendig, og de fleste tenker vel at om man har 1 krone på kont så reiser man bare ikke på skrivereise. Punktum. Men viktig for meg å gjennomføre uansett, er sikker på at likviditetsskvisen vil pushe meg til å yte litt ekstra når jeg er hjemme igjen og bare må ordne opp. Jeg er faktisk glad i tidsfrister etc, da jobber jeg bedre. Og reisen har vært fruktbar den, angrer ikke. I dag er første regndag, og det passer fint med et skikkelig skippertak over tastaturet sånn like før retur til Oslo. Bare to dager igjen!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]