12. januar 2017

Forsetter eller ikke?

Ny kalender og nye muligheter! Januar er naturlig nok en tid for evaluering og kanskje noen små forsetter. Selv om jeg var fornøyd med fjoråret, vet jeg at mye kan bli bedre.

Det er nesten litt dumt at permisjonen er slutt, for nå finnes det ikke lenger noen stor tidsfrist der framme som passer på meg. Alt jeg ville prøve meg på måtte jo settes i gang før den datoen. Nå som jeg ikke lenger har noen offisiell frist, ser jeg jo at planene og visjonene blir mye mindre håndfaste. Jeg setter selvfølgelig noen frister sånn for meg selv, men de blir gjerne skjøvet litt på - i alle fall hvis ingen andre er involverte. For her på hjemmekontoret kan jeg nesten alltid gjøre som jeg selv vil, akkurat det var kanskje min aller største utfordring i fjor. Selvdisiplin er en snodig greie, og spesielt når den er fraværende - for hvordan kan man egentlig presse seg til å bli mer effektiv og produktiv sånn helt alene på et hjemmekontor - uten selvdisiplin?

I fjor hadde jeg flere perioder hvor aktivitetene mine ble styrt av akutt behov for inntekter. Sånn må det jo bli når jeg bare tjener omtrent det samme som jeg forbruker. En måned kan det bli litt å gå på, men stort sett er jeg nødt til å tenke innteker hele tiden. Likviditeten blir på den måten en pisk som presser meg til å gjøre en jobb innen visse tidsrammer. Greit nok, sånn har jo mange det i en vanlig jobb også, men når det så vidt går rundt blir jo ikke dette noen hyggelig måte å jobbe på. Litt mer mas og stress enn ønskelig.

Jeg vet at jeg heller bør produsere på det jevne, nettopp for å unngå periodene hvor det haster å få inn penger. Kanskje til og med ligge litt i forkant. Når det går mest i rykk og napp med de ulike oppgavene, bruker jeg dessuten uforholdmessig mye tid på å komme inn i prosessene igjen.

Novelleskrivingen er ett eksempel, jeg synes jeg bruker eviglang tid på å få til brukbare tekster. Sannsynligvis skyldes det at jeg tar altfor lange pauser hvor jeg ikke skriver noveller i det hele tatt. Jeg jobber jo med tekst hele tiden, men det blir tekster hvor jeg tenker og jobber på andre måter. Nå har jeg nettopp fått unna to nye noveller som jeg egentlig hadde tenkt å skrive i desember. Får jeg solgt den ene er det greit, men det er et større problem at jeg neppe kommer til å skrive flere før i slutten av februar. Og da må jeg på nytt bruke et par dager på å finne tilbake til den gode formen.

Nå er jeg endelig klar for å jobbe med «Vitenskapsromanen» igjen, men innser at jeg trenger litt tid på å finne tilbake til den formen også. Jammen ble det et par måneder på tampen av fjoråret uten at jeg jobbet med den. Jeg tror ikke at jeg rekker å sende den fra meg før jeg reiser på skriveturen, men i så fall får den årlige turen bli en innspurt og ikke kick-off for et nytt prosjekt. Det er for såvidt en helt grei løsning - det blir ingen inntekter i år uansett om jeg skriver på gammelt eller nytt romanmanus.

Rutinene mine kan absolutt forbedres, men alt koker ned til det med selvdisiplin. I 2017 må jeg prøve å fokusere sterkere på de oppgavene jeg holder på med. Unngå å spre energiene mine på altfor mange ulike oppgaver samtidig, men samtidig være innom de fleste prosessene så ofte at jeg ikke trenger å bruke tid for å finne tilbake til arbeidsformen.

Alt dette tenker du kanskje er småting. Hva med de virkelig store forsettene for 2017? Vel, jeg må innrømme at jeg ikke liker nyttårsforsetter, det er mye bedre å ta tak i hverdagene gjennom hele året, og heller gjøre små justeringer dann og vann. Finjustere rutiner og metoder uten at det nødvendigvis må skrives med stor skrift på veggen bare p.g.a. en dato. Derfor har jeg ikke satt meg noen klare mål for det kommende året. Ingen nye, store oppgaver, men heller mer av alt det gamle. I 2015 var nettbutikkene nye, i 2016 startet jeg som statist for film og TV. Noe nytt presser seg nok fram i år også, for i bakhodet lurer flere ideer på om de endelig skal få litt oppmerksomhet. Jeg får gruble litt mer, og komme tilbake til dette når vi er litt lenger inn i det nye året.

Hva med deg - har du noen nyttårsforsetter?

4 kommentarer:

  1. Hallo! Jo da, jeg skjønner godt hva du mener og at man trenger en liten dytt av og til... Når en ikke har en tidsfrist er det lett å skyve på oppgavene. Da jeg arbeidet med historien til boken jeg var med i hadde jeg helt klare tidsfrister, og en redaktør som passet på at jeg gjorde det jeg skulle iht. rettelser, innsendinger etc. Jeg merker godt at jeg ikke har det lenger.

    Men så tenkte jeg at hvis du trenger en tidsfrist, så kan jeg jo gi deg en! Vi kan si det sånn at en langsiktig tidsfrist, der du skal ha gjort mest mulig av det som er viktig innenfor skrivingen din, er herved 1. mai (i år, ja!) Hvis du etter hvert ser at du trenger en forlengelse så har du til 1. juni! Så skal jeg forsøke det samme innenfor skrivingen hos meg :-) Og del gjerne opp øktene i delmåls-frister også, om du ønsker det. Jeg vet ikke om du liker denne planen altså, men det går jo an å prøve? Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og forsinket takk for kommentar! Hehe, og takk for fristen, men må nok medgi at den fristen nok vil bli like mye skjøvet på som de jeg setter selv. Dessuten er planen min nå å ta innspurten på vitenskapsromanen på skriveturen, og sende den fra meg innen utgangen av februar. Så fristen din blir nok altfor snill :)

      Slett
  2. Interessant det du skriver om at når du legger bort novelleskrivingen, bruker du tid på å komme inn i det igjen. Når jeg jobber med store manus (roman) er det viktig å holde seg inne i ideen, føler jeg. Hvis jeg legger boka bort for en lang periode, bruker jeg kanskje flere dager på å lese meg inn/skrive meg tilbake inn i teksten, eller universet. At det var sånn også når man skriver kortere tekster, har jeg ikke reflektert over, faktisk.

    Nyttårsforsetter har jeg aldri brydd meg særlig om. Man kan ha forsetter, men man behøver da ikke vente helt til det er et årskifte med dem? Det er da mye bedre å gjøre noe med det så fort man kan, er min filosofi.
    Jeg skal bare "jobbe på", og det kommer visst du også til å gjøre. Lykke til og godt 2017! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Jeg tror det der med å falle utav historien gjelder for alle formater. Merker det mest for vitenskapsromanen, og for novellene blir det vel mer å falle ut av "metoden" enn selve historien, for det tar tross alt ikke så lang tid å lese seg inn igjen for en novelle. Hvis formen det er skrevet i er spesiell, eller inspirasjonen lå i en idé som ennå ikke var fullendt, så kan det noen ganger være vanskelig å få øye på ideen igjen. Det er nok fornuftig med gode arbeidsmetoder uansett format. Å "jobbe på" høres ut som en god strategi, er sikker på at du får enda et produktivt år!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]