29. juli 2016

Nå er avgjørelsen tatt!

Du som følger bloggen vet at jeg har grublet mye de siste ukene. To år med jobbpermisjon går mot slutten, en kreativ pause fra en fast stilling hvor jeg i mer enn 20 år har jobbet mest med økonomi og administrasjon. Nå er tiden kommet for å ta den vanskelige avgjørelsen med to mulige utfall:

Jeg kan enten se denne reisen som avsluttet og returnere til gamlejobben, vel vitende om at det jeg har utrettet i permisjonen har bidratt til en udelt positiv periode i livet mitt. Jeg kan være fornøyd med meg selv for at jeg i det hele tatt var modig nok til å prøve. Kanskje kan de nye erfaringene bli nyttige i gamlejobben. Tilbake i fast jobb med god lønn legger jeg dessuten alle økonomiske bekymringer bak meg.

Eller - jeg kan si fra meg gamlejobben for alltid og fortsette den reisen jeg har vært på i snart to år. Det betyr mer tid til å leke, men også usikker økonomi. Jeg vil kunne videreutvikle det jeg har startet, og kanskje også utforske noen nye områder. Hvis jeg etter hvert ser at det likevel ikke går rundt, finnes ikke lenger gamlejobben der for meg, og jeg må istedet finne meg en helt ny jobb - noe som trolig kan bli en utfordring for en som er godt voksen.

Så, hva tror du at jeg har bestemt meg for? Jo, jeg velger faktisk å fortsette denne fantastiske reisen! Jeg er klar over at jeg gambler litt nå, kanskje søker jeg også den spenningen? Men er det noe de siste to årene har lært meg, så er det jo nettopp at hvis du bare prøver så kan du lykkes rimelig bra med det du drømmer om å gjøre! Når det nødvendige første skrittet er tatt, kan en ny og større horisont åpenbare seg. For mulighetene blir flere etter hvert som man går, det har jeg jo selv erfart. Og jeg har mye mer jeg vil utforske, og der jeg allerede har gjort en innsats kan jeg jo prøve å jobbe enda litt hardere!

I dag har jeg sendt den litt vanskelige beskjeden til tidligere arbeidsgiver om at jeg ikke kommer tilbake. Jeg vet at flere tenker at jeg må ha gått fra vettet, og det får de bare mene. Kanskje måler vi suksess på helt forskjellige skalaer, kanskje har jeg fått et verdisyn som jeg ikke hadde før. Eller kanskje har jeg endelig skapt meg en jobbhverdag som harmonerer bedre med den personen jeg alltid har vært.

Jeg har tidligere blogget om at jeg tror på at det er mulig å oppnå nesten hva som helst, hvis bare viljen er sterk nok. Nå som jeg har forsøkt ser jeg absolutt ingen grunn til å endre mening! For meg betyr det å lykkes at jeg utvikler ideer og personlig talent i riktig retning, vel så mye som å oppnå anerkjennelse og økonomisk gevinst. Det handler jo aller mest om å oppnå noe - smått eller stort. Jeg kan være tilfreds med små skritt så lenge jeg er fornøyd med retningen. Så får de store resultatene komme når de vil.

Nå forventer jeg en enda tøffere økonomisk hverdag allerede i høst, og løsninger har jeg tenkt litt på. Noe har jeg jo tjent i permisjonen, og hvis jeg bare jobber enda hardere og mer målrettet, eller utforsker og lykkes bare litt på helt nye områder, vil jeg sannsynligvis kunne øke inntektene mine. Og hvis det fremdeles ikke går rundt (her finnes det jo ingen garantier), får jeg heller prøve å finne meg en ordinær "strøjobb" for en periode - deltid eller prosjekt vil jo være ideelt nå. Men sånn generelt tenker jeg at det ordner seg nok!

For dette har jeg faktisk tenkt å få til!

10 kommentarer:

  1. Gratulerer så mye! Du tok den beslutningen jeg håpet du skulle ta. Jeg hadde nok savnet bloggen her om du hadde gått tilbake til gamlejobben!

    Jeg er selv en godt voksen "bankdame" som har hoppet. Og jeg har ikke angret en dag!

    Med hensyn til økonomien kunne jeg ideelt sett ha tenkt meg en "vanlig" jobb ca 3 måneder i året. Men det er ikke så lett å få til, bemanningsbyråer her borte over fjellet bruker ikke folk over 35. Men så kreativ du er så finner du helt sikkert løsninger!

    Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Villniss! Takk for hyggelig kommentar. Godt å vite at andre har hoppet uten å angre. Det skal nok gå bra! Var ikke klar over at bemanningsbyråer setter så lav grense noen steder, men foreløpig har jeg tenkt å greie meg på samme måte som de siste to årene. Søker nok ikke noe ekksternt på denne siden av vinteren i alle fall.

      Slett
  2. YES, akkurat det jeg håpet på! Synes du er modig som følger hjertet, for jeg antar det er det fu har gjort ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karoline, og takk! Jo, både hjerte og hode er nok med i prosessen. Så får vi se om det kan bli noe bra ut av dette :)

      Slett
  3. Hei!
    Gratulerer så mye med å ha tatt et viktig (og forhåpentligvis riktig)valg i livet! Skjønner godt at det ikke var så lett å sende beskjed og virkelig ta den siste avgjørelsen. Og hoppe nok en gang. Men det var selvsagt denne beslutningen jeg, som flere andre ser jeg, har håpet på. Dette er veldig spennende, og jeg ser frem til å følge med videre og lese oppdateringer om hvordan det går :-) Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Takk for kommentar. Jo, det var litt guffent å trykke send, men nå har jeg jo vært ute av gamlejobben så lenge allerede, at det det sikkert ikke forandrer så mye. Det har jo ligget an til at jeg skulle slutte, målet har jo vært å lykkes rimelig greit i permisjonen. Og enda føler jeg det er mye jeg ikke har utforsket. Nå er jeg i feriehuset uten daglig nettilgang igjen, skal prøve å skrive bare litt... :)

      Slett
  4. Gratulerer med å ha tatt avgjørelsen! Det føles sikkert som en lettelse, og det er helt sikkert at du går spennende tider i møte, noe som sikkert også gir en god følelse! Masse lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Takk for det! Jo, det er en lettelse å ha dette bak meg. Kan godt være at jeg angrer, men så må det vel finnes nye muligheter der ute. Det skal gå bra, men først trenger jeg litt sommerfri her i feriehuset :)

      Slett
  5. Den som intet våger, intet vinner sies det :) Synes du er modig som tør å velge din egen vei! Skulle gjerne gjort som deg, men står fortsatt med ett ben i hver leir. Lykke til på ferden, blir spennende å følge deg videre! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Inger Johanne! Takk for hyggelig kommentar! Ett ben i hver leir kan vel også være en grei løsning, da er det kanskje lettere å finne roen. God sommer videre!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]