30. juni 2016

Det eneste som gjelder

Om drøyt fire uker må jeg ta avgjørelsen, skal jeg fortsette eller avslutte det løpet jeg har fulgt de siste par årene. Det er rart med det, men på en måte blir jeg slengt tilbake til de samme tankeprosessene som jeg befant meg i før jeg bestemte meg for å gjøre den store forandringen for nøyaktig to år siden.

Og akkurat det er nok fornuftig, for det kan være fint å se meg litt tilbake, gruble litt over om jeg egentlig har fått utrettet det jeg ønsket. Har jeg virkelig - med hånden på hjertet - gjort alt jeg kunne for å nå så mange resultater som mulig?

Hm, med den samme hånden på hjertet, må jeg innrømme at jeg trodde jeg skulle produsere mer. Jeg har jo gjort mye forskjellig, og summa summarum har jeg nok vært litt flink her og der, men ikke nødvendigvis innenfor de prosjektene jeg så for meg før jeg hoppet.

Jeg låste janteloven ned i en skuff, og tenkte at jeg kan få til hva som helst hvis jeg bare konsentrerer hardt og jobber godt. Jo, jeg har solgt mange noveller til ukebladene, noe jeg jo ikke kunne ta for gitt. Jeg har fått på beina tre nettbutikker, noe jeg ikke engang hadde planlagt. Og jeg har hatt mange TV- og filmoppdrag som statist, også det kom litt av seg selv og var ikke helt planlagt fra starten. Så altså, jeg har gjort mye, men det meste var ikke med i planen min.

Å skrive en lengre litterær tekst var derimot et av hovedmålene, og det var vel den utfordringen jeg trodde jeg skulle bryne meg mest på. Det var en sånn tekst jeg trodde at jeg skulle få til rimelig lett, nå som jeg ville ha masse tid. Jeg måtte bare stå på litt. For jeg skjønte jo at det måtte jobbes mye og hardt, men med rett fokus skulle jeg få til noe.

Fasit for det store manuset, som etter hvert ble til «vitenskapsromanen», er at jeg har produsert altfor lite! Jeg har til tider forbannet meg selv for at jeg hadde altfor mange ulike jern i ilden. Når det dukket opp et par rolige dager satte jeg gjerne igang med uvesentlige små forefallende oppgaver relatert til alt det andre, som absolutt ikke hastet. Liksom for å ha en unnskyldning for å vente litt til med manus. Det handler nok verken om skrivesperre eller vegring, bare altfor dårlig selvdisiplin.

Den litt utrivelige tanken som forfølger meg nå i innspurten, er at hvis jeg ikke greier å skrive veldig mye i sommer, sånn at jeg på sett og vis kommer i mål, da er det vel heller ikke noen større sannsynlighet for at jeg greier det i fortsettelsen. Altså, om jeg forblir på hjemmekontoret, vil troen på et ferdig manus være svekket.

Det aller mest frustrerende er at jeg vet så inderlig godt at det eneste som gjelder er å produsere. Produsere. Produsere. Holde fokus. Være på ballen. Men så velger jeg altså heller å spille ball på helt andre baner. Noveller. Nettbutikker. Statisterier. Dette er jo også utløp for kreativitet, og det er oppgaver jeg ikke kunne utført like godt om jeg hadde vært i full jobb. Men det plager meg at jeg ikke har benyttet meg fullt ut av muligheten til å teste om jeg har det i meg - det å skrive godt og langt.

Lurer jeg bare meg selv når jeg fortsatt tror på at jeg skal ha en førsteutgave av «vitenskapsromanen» ferdig over sommeren? Er det allikevel ikke så enkelt at hvis jeg bare har fokus og ledig tid, kan jeg greie det meste? I dag er det skrivedag igjen. Greier jeg å ta meg sammen i dag, tro?

26. juni 2016

Bokdilemma

I forrige innlegg nevnte jeg at jag har fått et tilbud om å bidra til en bok. Dette har jeg grublet ganske mye på i det siste, og jeg er ennå ikke overbevist om at konklusjonen min ble riktig.

Det handler ikke om å bidra med egen tekst - jeg ble altså ikke invitert til å skrive noe. Derimot skulle jeg bli noe av innholdet, gjennom intervju og bilder. «Så spennende!», tenker du kanskje nå. Og jeg må jo innrømme at det er nesten uvirkelig at noen finner meg og min kunnskap interessant nok til å få plass i en bok! Sikkert bare noen få sider, som en av mange med kunnskap om temaet, men uansett - det er jo artig! Men så måtte jeg altså gå noen runder med meg selv, og når jeg tok et par skritt bakover og fikk litt avstand til det å bli intervjuet, så jeg meg selv og denne utgivelsen som konkurrenter. Og det var da det begynte å bli vanskelig å fatte en riktig avgjørelse!

Jeg skriver jo mest fiksjon, og ikke fakta. Men planen min er også å forsøke meg på enkelte artikler til ukeblader og aviser. Jeg har tidligere nevnt at jeg jobber med en hel artikkelserie som jeg tror vil passe i et ukeblad. Ikke noe dyptpløyende fagstoff, for der respekterer jeg at utdannede fagfolk og journalister kan gjøre en bedre jobb enn meg, men jeg har lyst til å bruke gleden ved å skrive til å formidle ideer og fakta innen diverse felt hvor jeg har en del kunnskap. Dermed konkurrerer jeg ikke direkte med journalistene, men deler noe jeg har personlig interesse i. Jeg har heller ikke tenkt å produsere mange sånne artikler, men ivrer etter å forsøke og kanskje - med litt flaks, få solgt et par tekster i året. Som du vet, liker jeg også å fotografere, og ser for meg at jeg kan selge et par illustrasjonsfoto sammen med disse tekstene. En personlig utfordring, samtidig som jeg kombinerer to uttrykksformer som jeg prøver å utvikle - tekst og foto.

Hvorfor blir tilbudet om å bli intervjuet et så stort problem? Jo, jeg tenker at hvis jeg blir intervjuet om et tema jeg kan godt, bruker jeg opp det stoffet som jeg jo lettest kan skrive om selv. Det ligger allerede i tilbudet at intervjuet også kan komme i dags- og ukepresse, dessuten skal journalisten ta egne bilder av mine eiendeler som relaterer seg til temaet. Dermed blir på en måte han som kontaktet meg min konkurrent. Det blir ikke like fantastisk for meg å levere gratis stoff til en annen skribent, for da reduseres jo mine egne muligheter.

Dette har selvsagt flere sider, og derfor ble det et dilemma for meg. For gjennom å markedsføre min egen kunnskap, gi et ansikt til en tematikk - til og med i bokform - ville jeg kanskje ha oppnådd en viss status innenfor feltet, noe som igjen kunne gitt positive ringvirkninger på sikt. Men fordi temaet det er snakk om er begrenset, er jeg bekymret for at et intervju vil bruke opp mye av det jeg kan bidra med. Hvis teksten i tillegg kommer i flere tidsskrifter, blir det sannsynligvis ikke så lett for meg å følge opp med nye artikler basert på akkurat det samme innholdet.

En annen side av dette er at hvis jeg ikke deler kunnskapen min med andre skribenter, kan jeg vel heller ikke forvente å få noe tilbake? Jeg har kjent litt på at jeg burde vært generøs, tenke at dette er gøy, så fint at du skal lage en hel bok, så klart jeg vil hjelpe deg! Det er jo en sånn respons jeg selv vil ønske meg om jeg selv noen gang skal lage en tilsvarende bok.

Jeg har faktisk takket nei til å medvirke i prosjektet. Det skyldtes flere ting enn det jeg har nevnt her, så jeg hadde for såvidt en helt saklig og grei grunn som jeg uansett ikke kunne gjort noe med. Men altså, har jeg gjort noe dumt når jeg valgte å ikke figurere i den utgivelsen? Som skribent bør det vel være positivt å bli intervjuet - og kanskje er det til og med viktig å promotere seg selv?

Jo mer publisitet, jo mer er jeg?

23. juni 2016

Film, skattesmell og søvnmangel

Denne uken har så langt blitt mye mer travel enn jeg hadde tenkt meg. Jeg planla nemlig å ta det litt roligere enn jeg pleier. Jeg ville benytte meg av fine sommerdager og kjøpte derfor ukeskort på buss og trikk for å kunne farte litt rundt. Det pleier jeg å gjøre to-tre ganger i løpet av sommeren, og de ukene presser jeg meg til å komme meg litt ut, enten det er turer i skogen eller på fjorden, til ukjente lokaliteter litt utenfor allfarvei, eller på besøk til noen som bor utenfor gangavstand. Det gir anledning til å fotografere, men kan også gi ny inspirasjon på andre måter.

Jeg sendte nemlig avgårde de to julenovellene mine på mandag og tenkte at nå trenger jeg å koble om. Det tar nok litt tid å få svar, og jeg vet ennå ikke om jeg var tidsnok ute. Jeg solgte forresten en julenovelle tidligere i år også, så noe får jeg i hvertfall på trykk i løpet av juleukene. Med tekstene unnagjort, stod jeg fri til å ta denne uken litt mer på sparket - trodde jeg.

For det viste seg på bli en ganske travel uke likevel. Til tross for midtsommer fikk jeg statistoppdrag både mandag, tirsdag og onsdag. Tre ulike produksjoner, og de fleste kontaktet meg så sent som dagen før. Det har blitt TV-serie, terapi-film og reklamefilm. I tillegg har jeg takket nei til to oppdrag i dag torsdag, d.v.s. det ene var jeg for sen med å svare på.

Dermed har jeg nådd målet mitt om 4 opptaksdager i juni og statistoversikten er oppdatert. Jeg har dessuten tjent mer på disse oppdragene enn de 2.000 som er målet per måned. Jeg er veldig glad for at denne virksomheten min ser ut til å vare, og ikke bare var et blaff i vår. Og jeg trenger virkelig inntekter framover!

For nylig kom skatteoppgjøret, og typisk nok fikk jeg hele 35.000 i restskatt - hjelp! Jeg pleier ikke å dele så mye privatøkonomi her på bloggen, og restskatten min er vel ganske uinteressant, men jeg nevner den likevel fordi alle jo forstår at en så stor baksmell smeller ekstra hardt akkurat i år. Årsaken er bl.a. at jeg jo fikk en stor sum feriepenger fra gamlejobben i fjor, og feriepenger trekkes det som kjent ikke skatt av i juni, det gjøres istedet over resten av året - men da utbetalte jo ikke gamlejobben lønn til meg. Dessuten ga «Englegrisen» bra med aksjeutbytter i fjor, og heller ikke der trekkes det forhåndsskatt. Jeg visste om begge forholdene, og restskatten stemmer rimelig bra med budsjettet mitt, men det blir jo litt tøft å betale den uansett. Jeg forhåndsinnbetalte ca 75% i mai og møter derfor sommeren med nærmest null likviditet, og resten må jeg altså hoste opp over sommeren. Da hjelper det faktisk hvis jeg kan tjene litt mer enn 2.000 på statistoppdrag per måned også i sommermånedene.

Og til slutt - du lurer kanskje på hvorfor jeg er søvnig her på hjemmekontoret? Jo, onsdagens opptak startet allerede kl 06:15, så jeg måtte stå opp kl 05:00 som jo er mange timer tidligere enn jeg pleier. Jeg fikk bare 4 timers søvn den natten, og det sitter ennå i kroppen. Siden det ikke blir noe filmoppdrag i dag, har jeg tenkt å endelig ta meg en tur ut i midtsommerdagen, og så kan jeg sløve og gjøre litt novellenotater på et svaberg eller noe. Kan være greit å lade batteriet før jeg skal ut og spise i kveld. Gjesp...

Nå glemte jeg å nevne at jeg også har fått tilbud om å delta i en bok! Det har ført til mange runder med meg selv, og jeg får vel si litt mer om konklusjonen i neste bloggpost.

Ha en fin-fin St. Hans!

18. juni 2016

Bli med på nedtellingen!

En kort ekstraoppdatering i dag - jeg oppdaget nettopp at det bare er seks uker igjen til jeg må ta en veldig viktig og vanskelig avgjørelse! Innen utgangen av uke 30 er nemlig siste mulighet til å gjøre permisjonen varig!

Jepp, jeg funderer faktisk på om jeg skal droppe å gå tilbake til gamlejobben. Det blir en vanskelig avgjørelse på alle måter, ikke minst økonomisk. Jeg kommer til å blogge en del om dette framover, og i den forbindelse har jeg laget et nedtellingsdiagram i headingen på bloggen, sånn at det blir lettere å se hvor mange uker det er til fristen. Klikk gjerne på diagrammet for en forklaring.

Skal jeg altså hoppe enda en gang? Denne gangen hoppe helt av? Alt jeg vet i dag er at jeg gruer meg til å måtte ta denne avgjørelsen!

16. juni 2016

Typisk uke på hjemmekontoret

De fleste med hjemmekontor har sannsynligvis sin egen måte å strukturere arbeidsuken på. I dag vil jeg si litt om hvordan jeg organiserer min. Det er lett å tro at jeg har mer fritid enn før når jeg styrer alt selv, men helt fra permisjonens første dag for nitten måneder siden, har jeg sittet klar ved tastaturet omtrent klokken ni. Jeg vet at det ikke er grytidlig, men jeg liker å ha en rolig start på dagen. Klokken ni åpner nemlig Oslo Børs, og hvis jeg har handler på gang er det viktig å være på plass fra åpningen av. Jeg handler jo ikke aksjer hver dag akkurat - ikke hver uke heller, så de fleste dagene holder det å sjekke status og finansnyheter før jeg går i gang med litt mer kreative oppgaver.

Og til de som tenker at det nok går mye i surfing og dataspill utover dagen, så kan jeg fortelle at jeg hver eneste dag har en seriøst lang to-do liste. Jeg elsker lister og plandokumenter, så de blir det mange av. Så starter jeg dagen med å planlegge de neste 7-8 timene, og på mandagen blir det også et blikk på hele uken. Jeg har med noen små oppgaver på listen også, for det gir en så god følelse å hake av når en oppgave er utført :)

Jeg har lagt gjentagende oppgaver til faste ukedager - da kan jeg stort sett glemme dem resten av uken. For eksempel gjør jeg mest mulig administrativt på mandager. Det omfatter regnskap for selskapet mitt, ukentlig sjekk av likviditet (når inntektene er små er det utrolig viktig å oppdage humpene i veien i god tid!), lønn/refusjoner, myndighetskontakt og regninger etc. Når det administrative er unnagjort, er resten av uken åpen for alt det kreative.

De tre nettbutikkene har hver sin ukedag: KreaturRock får oppmerksomhet på mandagen, KreaturFlora på onsdagen og KreaturShop fredagen. Da jobber jeg meg gjennom faste oppgaver som bl.a. å lage nye designer, dele på sosiale medier, blogge om noe nytt, forbedre beskrivelse og stikkord for eksisterende produkter, kategorisering og mye mer. Hver måned har jeg et mål om å publisere 100 nye produkter til hver butikk! Det er litt mer enn jeg greier, men jeg vil jo gjerne ha noe å strekke meg etter og dessuten er det helt nødvendig å produsere mye, for bare ytterst få designer medfører salg.

Jeg drifter tilsammen 10 nettsteder inkludert ulike temablogger. Bare de mest aktive har fast ukedag, men her er jeg litt mer fleksibel. Tidligere var f.eks. torsdag fast dag for denne bloggen, men de siste månedene er den blitt oppdatert oftere og da blir det heller flere og kortere økter. For de andre blir det mer prosjektjobbing, og da kan et prosjekt gå over en hel måned, og blir derfor mindre låst til ukedag.

Nesten alle oppgavene på to-do listen er skalerbare, jeg trenger ikke å bruke like mye tid hver uke - eller en konkret oppgave kan flyttes til en annen dag eller rett og slett droppes den uken. Det er lett å spare inn litt tid hvis jeg skriver et kortere blogginnlegg eller produserer 5 nye designer til nettbutikk istedet for 25, eller droppe det helt. Men hvis jeg tar lett på noe én uke, må det vanligvis tas igjen uken etter. Målet med å være innom alle rutiner jevnlig er jo nettopp å unngå skippertak.

I løpet av en typisk arbeidsuke sørger jeg også for å ta meg en lang rusletur midt på dagen, og så spiser jeg heller lunsj mens jeg jobber. Nå om sommeren blir det en tur i parken for å lese og slappe av - et permisjonsprivilegium som jeg noen ganger må minne meg selv om å benytte meg av.

Men hva med skrivingen - skulle ikke den være hovedoppgaven? Jeg skal jo produsere både to større manus pluss ukebladnoveller på løpende bånd? Dessuten har jeg begynt på en hel artikkelserie. Tirsdag og torsdag er det vanligvis godt med tid for skriveprosjektene mine, men alle som skriver vet jo at det ikke er så lett å låse denne aktiviteten til faste tider. Jeg skriver dessuten best på kveldene, og dessverre blir det ikke like mye hver uke heller. Det henger tett sammen med inspirasjon, å finne den gode inngangen til en ny og produktiv skriveøkt som kan gå over flere dager. Jeg rydder plass til flere kortere skriveøkter hver uke for å holde tastaturet varmt og å gi inspirasjonen en mulighet til å slå ut i blomst (skriving avler som kjent skriving), men det resulterer ikke nødvendigvis i tekst som kan brukes.

Akkurat nå har julenovellene hatt prioritet foran alt annet. I juni og juli skal jeg skrive på «vitenskapsromanen», førsteutkastet skal tross alt sendes til et forlag rett over sommeren - hjelp!

Hvordan er en vanlig arbeidsuke på hjemmekontoret ditt?

9. juni 2016

Jul i juni

Helt siden mai har jeg hintet litt om jul på helt feil tid av året. Jeg hadde jo tenkt å komme tilbake til dette for lenge siden, men så ble det ikke sånn. Sommeren kom i veien.

Som du kanskje gjetter handler det om å skrive tekster med juleinnhold mens det utenfor vinduet er en fantastisk sommerdag: Solen skinner, folk koser seg i parkene og på stranden, forsommerens blomsterknopper brister, og småfugl kvitrer overalt. Da kjennes det litt pussig å ta på seg nisseluen og spille julemusikk her på hjemmekontoret. Ikke helt lett å sette seg i en helt annen stemning, og særlig ikke når sommeren jo akkurat har kommet og jeg mye heller vil være i sommermodus. Hadde det ennå regnet og vært kaldt, men nei.

Nå er jo noe av forfatterens oppgave nettopp å sette seg inn i stemninger som krever litt omstilling og fantasi. Og jul i juni bør vel ikke være så mye vanskeligere enn å tenke seg en reise til et annet sted, et fremmed land. Eller å fantasere seg inn i livet til en drapsmann, når jeg selv sitter trygt i vedfyrt feriehus med hjemmebakst attåt laptopen. Fantasi eller virkelighetsflukt, det handler om å forestille seg noe på en så troverdig måte at også leseren kan fjerne seg fra sin hverdag.

Forskjellen er bare at når julenovellene trykkes er leseren allerede i julemodus, og trenger ikke å innbille seg noe som helst. Kanskje leseren istedet tenker: «Denne julenovellen var litt rar, det er jo nesen som om den har litt junistemning i seg...».

Jeg kunne jo egentlig ha skrevet helt ordinære noveller hvor jeg bare legger inn noen hint om jul i beskrivelsene, men det frister selvsagt å skrive noe som ikke kan trykkes ellers i året. Å utnytte julen. Komme på den gode julefortellingen, eller knytte plottet opp til kjente og kjære elementer fra desemberhøytiden. Jeg trodde det skulle bli mye lettere enn det faktisk er. Julemusikken hjelper ikke et (snø-)fnugg.

Bladene trenger tekstene nå hvis jeg skal ha noe håp om å selge julestoff. Jeg begynte nok å tenke jul allerede tidlig i mai, men så langt er bare én fortelling så godt som i boks - den mangler bare litt novellekrydder. Hvis jeg ikke greier nummer to innen søndag, må jeg nok bare la det være med den ene, for typisk nok har jeg fått mange ideer til alt annet enn jul. Sånn er det vel bare, og jeg skal heller ikke klage, for litt fruktbart er det jo når ideene kommer seilende.

God jul juni!

2. juni 2016

Novellekrydder

Det er allerede juni, og jeg innleder sommermåneden her i feriehuset. Jeg har riktignok ikke ferie, bortsett fra at det blir mye mer frisk luft og fysiske uteaktiviteter enn jeg er vant med i Oslo. Ellers har jeg fulle arbeidsdager - enkelte dager riktignok i rykk og napp, men altså hodet fullt av plott og skriveoppgaver det meste av døgnet.

Da jeg skrev at jeg må produsere hele fem noveller for ukebladene innen medio juni, hørtes det kanskje ut som om jeg har tenkt å selge så mange, eller at jeg har en slags avtale om å levere et visst antall. Men det er nok ikke tilfellet. Jeg er akkurat like spent når jeg sender fra meg en novelle nå, som da jeg var helt fersk for ett år siden. Bortsett fra at svarene alltid er hyggelige, vet jeg aldri om det blir et ja eller nei.

Jeg har ikke solgt en eneste novelle siden i mars/april, derfor er målet mitt nå å selge tre tekster i juni. Jeg jobber nemlig med novellene i tidsbolker, for da kan jeg holde på med helt andre ting mellom disse øktene. Når jeg har bestemt meg for å sende fra meg fem tekster, er det fordi jeg må ha litt å gå på. Selv om jeg har hatt ganske mange salg, budsjetterer jeg med å få omtrent like mange nei som ja. Skal jeg selge tre må jeg altså sende fra meg minst fem.

Jeg har mye jobb igjen før jeg når målet mitt for juni. Hittil har jeg skrevet to noveller i løpet av dette oppholdet i feriehuset. Begge må jeg jobbe litt mer med, men plott, handling og lengde er nokså greit. Når jeg returnerer til Oslo skal jeg ta noen runder med småflikking, og det er da novellekrydderet kommer inn i bildet. På de siste gjennomgangene krydrer jeg nemlig tekstene med detaljer rundt karakterenes utseende, handlinger og omgivelser. Sånne krydderier gir ofte en rikere leseropplevelse, men er også lett å glemme fordi det jo sjelden påvirker handlingen direkte.

Og så må jeg selvsagt være litt forsiktig sånn at tekstene ikke blir altfor sterkt krydret! Alt som kan gjøre noe bedre, kan nemlig også ha motsatt virkning hvis det blir for mye. Derfor blir det heller til at jeg skriver om de setningene som allerede finnes, istedet for å pøse på med mer. Det kan være spennende for forfatteren å studere hvordan offeret beveger seg, hvor seigt ganglaget er hos morderen, og om håret faller ned i ansiktet eller ei når etterforskeren bøyer seg over liket. Lukt, lys og lyd kan også forsterke stemningen. Det gir en god følelse når krydderblandingen virker, men det er ikke dermed sagt at jeg er sikret salg.

Nå må jeg skrive minst enda en novelle i tillegg til de to. Jeg har også noen tekster liggende som ikke er helt ferdige eller som jeg ga opp, men som kanskje ved noen omskrivinger kan bli til noe fint. Jeg har heldigvis noen vage ideer som skal få vokse litt mens jeg luker i hagen i ettermiddag.

Ønsker deg en fin ukeslutt!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]