2. april 2016

Noveller på kommando

Denne helgen koser jeg meg i feriehuset med både å så sommerblomster og å skrive på en novelle som jeg har tenkt å tilby Vi Menn. Jeg har allerede nådd målet om å selge 3 fortellinger til ukebladene i årets første kvartal, men alle gikk til "damebladene" og jeg synes det er nyttig å selge til Vi Menn også. Den som har fulgt bloggen min vet at jeg foretrekker å ha flere bein å stå på, og da vil jeg gjerne ha minst to målgrupper å skrive for :)

I dag har jeg tenkt å skrive litt om hvor mye tid jeg bruker på å skrive en novelle. Honoraret for hver novelle varierer litt. Skriver jeg raskt blir oppgjøret ganske greit, men bruker jeg feks. en uke på en fortelling, blir timebetalingen heller knuslete. Som novelleforfatter bør jeg derfor etterstrebe en viss effektivitet.

Det er lett å tenke at det ikke tar all verdens tid å skrive en vanlig ukebladnovelle som jo begrenser seg til ca 4 sider, eller ca 15000 tegn. Da jeg startet for et drøyt år siden, trodde jeg at med litt erfaring ville jeg finne en slags formel. Jeg så for meg at jeg nærmest skulle bli istand til å skrive en novelle på kommando i løpet av to-tre timer!

Men nei, så enkelt er det dessverre ikke. Jeg jobber vanligvis i rykk og napp over flere uker med hver novelle, og sammenlagt bruker jeg nok minst to-tre dager på hver tekst. Jeg gjør det muligens litt grundigere enn nødvendig, kanskje starter jeg i feil ende. Kanskje kunne jeg spart tid på å jobbe på en annen måte (og det er vel her oppskriften kommer inn). Men jeg vil jo gjerne at resultatet skal bli bra.

Fordi ideene er ulike, må framgangsmåten variere litt. Ofte justeres store deler av plottet mens jeg skriver, noen ganger vet jeg bare starten eller slutten, og må fylle inn alt det andre underveis. Jeg vil aller helst under huden på ihvertfall hovedkarakterene, for da er det mer givende for meg å skrive. Dessuten vil jeg ha tid til å gjøre litt research hvis ideen omfatter et spesifikt tema eller setting. Når novellen er ferdig liker jeg å ta meg tid til flere runder med småflikking - først og fremst for å forbedre språket, men også for å stramme og nyansere innholdet. Det er kanskje ikke nødvendig, men for meg blir flikkingen også en slags skolering i det å skrive.

Jeg kan helt sikkert finne mer effektive arbeidsformer, men hvis selve skrivegleden forsvinner, vil jeg nok mye heller jobbe litt tungvindt enn å skrive noveller på kommando.

God helg til deg!

4 kommentarer:

  1. Hei! Det fins helt klart mange måter å jobbe med skriving på. Noen noveller eller andre skriveprosjekter bruker man mye lenger tid på enn andre, sånn er det bare. Noen prosjekter trenger mye forarbeide og kanskje undersøkelser og justeringer underveis, og i andre tilfeller har man hele "settingen" klart i hodet allerede før man begynner å skrive, og det man bruker tid på er selve finskrivingen og rettelsene etterpå. Skriving er spennende! Lykke til med nye noveller!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sent svar, men takk for kommentar! Kanskje det også handler litt om eierskaop til teksten? Jo lengre en jobber med en tekst, jo mer kritisk, mer jobbing, mer nærhet til det en skriver? Jeg så for meg at det å skrive mange noveller ville blitt samlebånd og uten sterk følelse av eierskap, men det var vel der jeg ok feil. Veldig vanskelig å skrive ute å gå helt inn i teksten :)

      Slett
  2. Takk for interessant innlegg!
    Mange tenker nok om ukebladfiksjon at det er formellitteratur, og mange tenker nok om formellitteratur at det er enkelt å skrive; bare å skrive etter en formel, ikke sant!?
    Jeg tror ikke det er enkelt å få ens ideer til å passe i disse formlene; så og så langt, passe mange karakterer, enkelt miljø og hva slags krav man ellers kan tenke seg.

    Opplever du at når du vet omtrent formen og størrelsen på det du skal skrive, at det er lettere å få ideer som passer? Eller er det sånn at man får ideer, og så må man prøve dem ut i livet, før man vet hva de blir til?

    Jeg har gjort noen få ynkelige forsøk på å skrive for ukeblad, men har slått det fra meg. Jeg tror rett og slett ikke det passer meg å ha altfor strenge rammer i forhold til lengde etc. Det føles hemmende i skapeprosessen, og ideer som virkelig kunne blomstret til noe stort og mangslungent, må tøyles og skamskjæres for å passe inn i et mindre format.

    Men jeg ser opp til deg for at du har klart å knekke koden for hva som selger; hva ukebladene ønsker å ta inn. Det kan godt være at den samme innsikten vil gi deg bokkontrakt en dag. Selv om forlag vil si at de utgir litteratur som er SÅ mye mer høyverdig enn hva ukebladene trykker, så er det ikke sikkert de er så langt fra hverandre i smak og holdning likevel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar, Randi! Jeg er sent ute, har hatt lang offline skrivetur til feriehuset :) Du er nok inne på noe vesentlig, hvis det skal kunne skrives på formel, må også ideene være formelbaserte. Det er kanskje der jeg går feil, at jeg legger for mye jobb i ideen og karakterer etc. Ofte vet jeg veldig mye mer om karakterer og forhistorie enn det som blir med i novellen, nettopp fordi jeg har brukt mye tid i den tidlige fasen. Vanskelig å være rask da :) Jeg tror noen ganger at jeg vet hvordan novellen skal bli, og at det "bare" er å fylle inn, men veldig ofte blir historien forandret mens jeg holder på. Fin uke!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]