19. februar 2016

Skriv mens tastaturet er varmt - enda et bokprosjekt

Mens smeden varmer jernet, er forfatteren opptatt av å holde tastaturet varmt. Og når jeg først er i gang og øyner en slags desperat innspurt fram mot permisjonslutt til høsten, ja da må jeg jo bare stå på alt hva jeg orker - nå viser det seg at jeg allikevel ikke nøyer meg med bare ett romanmanus!

Arbeidet med Vitenskapsromanen (arbeidstittel her på bloggen) går sin gang. Selv om jeg ikke har jobbet så mye med den i det siste, får den hovedfokus framover som planlagt. Målet er fortsatt å fullføre og sende den fra meg innen oktober.

Men så har altså enda en manusidé ligget og murret i underbevisstheten min, og nå måtte jeg bare slippe den fri. Kanskje lar den seg lettere gjennomføre enn Vitenskapsromanen, siden historien er litt mer rett fram. Innholdet leker med folklore/fantasy, men blir nok en slags crossover hvor det hverdagslige i hovedkarakterens liv overskygger det utrolige. Litt drama og uforløst mystikk, ja, men minst like mye om identitet og isolasjon. Premissene er nokså enkle og persongalleriet begrenset, av helt naturlige grunner som jeg ikke vil komme inn på her og nå. Dessuten prøver jeg å fortelle historien på enkelt vis, kanskje primært rettet mot unge voksne som ikke leser spesielt mye. Historien er i alle fall tenkt som en nokså lettlest fortelling.

Det aller beste med denne ideen, rent praktisk, er at jeg jobbet mye med historien allerede for et par år siden. Snodig nok ble alle notatene gjort på engelsk, og noe ble til og med publisert på en blogg til glede for (noen få) amerikanske lesere. Jeg fikk gode tilbakemeldinger, men ja, det var nok ikke akkurat verdens mest kritiske lesere. Konseptet er i alle fall godt knadd, og nå vil jeg prøve å ta det videre.

Mye er klart vedrørende hovednerven, handlingen og karakterene. Til og med lokalitetene spikret, jeg har faktisk et kart over området der handlingen utspiller seg. Jeg synes ofte det er enklere å skrive når jeg er trygg på geografi og miljø.

Nå kan jeg stort sett konsentrere meg om å skrive ut selve fortellingen. Utbrodere og beskrive, legge til og bygge ut der det trengs. Fokusere på detaljer, stemninger, karakterer, dialoger og omgivelser. Koseskriving egentlig, selv om det jo vil ta tid.

Jeg er godt i gang med å oversette notatene til norsk, og jeg tror at jeg har tilstrekkelig stoff og plott allerede, det må bare utvikles litt. Det er en litt rar måte å jobbe på, kanskje ville det vært vel så greit å skrive alt på nytt uten først å oversette. Nå blir jo redigeringsjobben desto mer omfattende. Jeg tror imidlertid at den inspirasjonen jeg finner i de gamle notatene er viktig for fullføringen.

Hvis jeg får napp kan jeg tenke meg at konseptet passer som en slags miniserie, men foreløpig jobber jeg ikke med det som et mål. Nå trenger jeg først og fremst et manus som jeg kan lokke forlagene med. Sannsynligheten for at de skal la seg friste er jo mikroskopisk, jeg er klar over det, men heller ikke det tenker jeg på nå. Jeg er nemlig i en fase hvor det å produsere er langt viktigere for meg enn å bli akseptert, og faktisk kjennes det godt - til tross for at jeg som nevnt i forrige innlegg må prioritere inntektsbringende innsats framover.

Jeg har ingen eksakt tidsplan for dette prosjektet og vet heller ikke om jeg kommer i mål i løpe av permisjonen. Årsaken til at jeg fikk vind i seilene akkurat nå, var at jeg ville søke et stipend for å videreutvikle manuset. Det har jeg imidlertid slått fra meg fordi jeg er så tidlig i prosessen.

Ja, også dette prosjektet trenger jo en arbeidstittel her på bloggen... det er herved døpt «Prosjekt Håp» ;) Det får ingen egen emneknagg ennå, men du vil finne alle innlegg under Roman.

10 kommentarer:

  1. Hei!
    Kjempespennende prosjekt! Jeg skjønner godt at du vil oversette og dermed finne igjen den "tråden" du hadde da du skrev notatene. Jeg tror det er et viktig poeng å huske litt av hva man ville med historien da man startet. Nå fikk jeg nesten lyst til å ta frem mitt gamle romanmanus selv også :-)Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Gro Jeanette. Jeg er klar over at det kan bli litt vel mye for meg å jobbe med to større manus samtidig, men siden Håp kjennes som mer utviklet enn Vitenskapsromanen, håper jeg at det ikke skal stjele altfor mye tid. Ja, finn fram et gammelt manus og se om det ikke kan bearbeides litt!

      Slett
  2. Sjangeren høres i alle fall ut som noe som kan slå an i dag! Å oversette teksten er jo litt som å skrive den på nytt. Jeg har selv "oversatt" mellom bokmål og nynorsk; det kan være en inngang til å se/kjenne på teksten med friske øyne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Jo, ren fantasi har ihvertfall vært populært, men dette manuset beveger seg trolig litt for mye i grenseland til å seile på generell sjangersuksesss. Det er litt snodig å oversette sin egen tekst, noe blir liksom forbedret mens noe som er fint ikke lar seg oversette så lett. Man må liksom se sin egen historie på to ulike måter. Heldigvis var jo ikke min engelske versjon komplett, så mye bearbeiding på norsk skjer uten å være opphengt i første versjon. Tror uansett at det kan være mye å lære av en sånn prosess!

      Slett
  3. Lykke til :)

    Selv har jeg to utkast som jeg har skrevet på. Nå skriver jeg lite, men det er fordi jobb og fordi student.

    Jeg liker at du leser med fantastisk litteratur og min ene roman går og inn i dette rommet. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Forstår at mange har flere manus under arbeid samtidig. Jeg tenkte det var mest fornuftig å med ett, lettere å holde fokus. Men det handler jo også om skape det som skapes vil - let it flow! :)

      Slett
  4. *leker med fantastisk litteratur. Ikke leser.

    SvarSlett
  5. Høres ut som et spennende prosjekt! Jeg tror man fint kan jobbe med to større prosjekter på en gang. Jeg har to vidt forskjellige manus jeg jobber med, og jeg føler det er motiverende å veksle mellom disse to. Gøy og se tekstene sine på et annet språk også. I fjor høst oversatte jeg en novelle jeg hadde skrevet for en stund siden til engelsk, og sendte den inn til en novellekonkurranse i Writers Digest. Det ga absolutt mersmak! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja, veksling er vel et pluss, tror jeg også, men tenker samtidig at det er lettere å fullføre med bare ett fokus. Men inspirasjon kommer og går, ikke så lett å bare kjøre med bare ett prosjekt heller. Her er det bare å stå på og å håpe at ihvertfall det ene manuset kommer i mål i løpet av året :) Oi, novelle på engelsk? Jeg har egentlig ikke sjekket det markedet, men tror vel at jeg mangler litt på å konkurrere med engelskspråklige. Kunne jo vært artig å prøve en gang :)

      Slett
    2. Du har nok rett i det med fokus, jeg jobber gjerne i lengre perioder med ett av manusene. Men så kan jeg komme på noe jeg kan bruke i det andre, og så er jeg inne på det igjen. Jeg har også vurdert det engelske markedet. Jeg skriver nok ikke feilfri engelsk, men har det nesten som et "andrespråk" fordi jeg jobber med det daglig. Man utvider jo mulighetene for salg da, selv om man konkurrerer med enda flere.:) Uansett, stå på og tenk alt du skriver er til nytte!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]