3. desember 2015

Det store skriveprosjektet

For noen blogginnlegg siden skrev jeg om 12-månedersmålene mine, og at hovedprosjektet for det kommende året er å skrive roman! Og ikke nok med det - det konkrete målet er ikke snauere enn å få napp hos et veletablert forlag innen 31.10.2016. Ha-ha :)

Jeg forstår jo at jeg må regne med flere runder med omskrivinger før jeg kan håpe på napp, sannsynligvis trenger jeg mer tid enn ett år. Men nå i permisjonen er det aller viktigste at jeg dytter meg selv framover, og så får realitetene heller komme i andre rekke. Bare hvis jeg pøser på med naiv optimisme kan jeg lure meg selv til å tro at målet kan nås. Det neste året skal derfor farges av inspirasjon og fri utfoldelse - og så blir det nærmest en bonus hvis det i tillegg bærer noen frukter som andre liker. For selvfølgelig skal jeg klare dette!

Men altså, å skrive en roman er ikke bare-bare. Først må ideen eller premissene være noenlunde angripelige, særlig når tid er en begrenset faktor og jeg ikke kan gå tilbake til start etter halvkjørt løp. Jeg har lekt meg lenge nok med flere ideer til å innse at det nok blir vanskelig å fokusere på bare ett manus. Heldigvis er ideene så ulike at jeg kan se det som et slags vekselbruk, hvor jeg jobber med det andre mens jeg tar pause fra det første. Etter hvert kan jeg velge å konsentrere meg bare om det ene. Jeg har altså ikke tenkt å prøve meg på dobbel fiskelykke - ett napp får vel holde, eller? :)

Det manuset jeg trodde at jeg skulle satse alt på, er selvfølgelig også det mest kompliserte, og jeg vet ennå ikke helt vet hvordan jeg bør gripe det an. Det inneholder mye vitenskap som jeg absolutt ikke har under huden fra før, uten at jeg vil gå i detalj om det akkurat nå. Uansett må jeg gjøre mye research. Jeg tror imidlertid at det er mulig å først skrive storyen med karakterer og lokaliteter ec, for så å fylle på med fagstoffet i neste runde. Å finne en balanse mellom forskning og ytre/indre handling blir også en utfordring, og jeg er jo ikke så sikker på om jeg vil mestre akkurat en sånn form. Dessuten har jeg hittil sett for meg at histoien veksler mellom to ulike tidskasus, og i tillegg mellom første- og tredjeperson, men her er jeg fremdeles i tenkeboksen. Å skrive et helt manus i samme kasus ville nok vært lettere å gjennomføre for en fersking som meg, og jeg har begynt å fundere på om ikke vitenskapsromanen ville vært en litt greiere oppgave som et manus nummer to...

Det andre prosjektet er nemlig mer basert på korte historier som til dels flettes sammen. Innholdet er mer hverdagslig og gjenkjennbart, om enn med en viss samfunnskritikk som man kan ignorere om man vil. Et sånn prosjekt i grenseland mellom roman og novellesamling ligger nok lettere for meg enn vitenskapsromanen, og jeg tror at sannsynligheten for å gjennomføre novelleromanen er vesentlig større. Men vil det bli for mainstream til a jeg kan få napp hos et forlag? Er det ikke sånn at et manuskonsept som skiller seg litt ut lettere kan trigge interesse?

Jeg har også andre ideer som jeg ikke helt har sluppet taket i, men de kan få modnes litt mer, og så kan de kanskje brukes til andre prosjekter enn romanmanus i løpet av permisjonens siste år. På skriveturen til Spania regner jeg med å fokusere mye på det tunge vitenskapsprosjektet, kombinert med noen nye noveller til ukebladene. Det er nok viktig at jeg holder meg til en plan sånn at jeg kanskje kan komme litt videre istedet for å vingle fram og tilbake mellom alle mulighetene - for muligheter er det rikelig av og i neste blogginnlegg har jeg kanskje ombestemt meg igjen :)

4 kommentarer:

  1. Hei! Jeg synes du skal satse på kun en av ideene og gå for den. Og heller bruke de andre litt som backup, om det viser seg at den første likevel ikke fungerer. Men selvsagt, det er flott å ha mange ideer å øse av, mange muligheter! Dette blir det helt sikkert spennende å høre mer om! Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Jo, jeg bør nok absolutt prøve å begrense meg litt, og det er også det jeg vil forsøke. Men du vet, mens jeg jobber med det ene, kommer underbevisstheten til å servere ideer til det andre ;) Har ikke alle det sånn? Eller er det bare jeg som ikke er strukturert nok? Jeg håper at det blir greiere å fokusere når jeg har satt meg ned og er kommet litt i gang. Hm, det blir nok bra til slutt :)

      Slett
  2. Å skrive en hel roman kan fortone seg som en skikkelig styrkeprøve, for ikke å si konsentrasjonsprøve... Personlig er jeg ikke glad i å bestemme så mye på forhånd, men jeg innser jo at jeg har en oversikt likevel, men den oppbevares stort sett i hodet, og er i så måte lett å fravike eller omstøte underveis. Jeg ser to hovedmåter å jobbe på (etter å ha lest eller hørt hvordan andre forfattere jobber, i tillegg til hva jeg har funnet ut selv): Intuitivt eller planlagt. Så finnes det variasjoner innenfor den skalaen der fullstendig intuitiv ligger i ene enden, og fullstendig planlagt i andre enden; jeg antar de fleste gjør noe av begge deler.
    Den novelleliknende ideen din høres ut som en ide du kan jobbe intuitivt med et godt stykke på vei. Til slutt må du nok likevel pusle bitene sammen, og her vil jeg tro du må ha en plan.
    Den vitenskapsideen høres som en mer innfløkt sak som du sikkert bør planlegge gode rammer for, i alle fall, og så kan du heller jobbe litt intuitivt innenfor ulike deler/scener.

    Når det gjelder research, så kartlegger jeg som regel hva jeg trenger å vite samtidig med at jeg skriver. Husk at du kan vite masse (noe vet du selv, andre ting finner du ut) uten at alt du vet nødvendigvis skal bakes inn i teksten. Spesielt når man har et sånt vitenskap-tema, tenker jeg, enten det blir veldig forklarende eller man tar med masse uten å forklare, så kan det bli litt sånn "gjeeeesp, jeg skjønner ikke og nå sover jeg snart" for leseren.

    Blir spennende å høre hvor det bærer med ideen(e); håper du blogger om veien videre. Masse lykke til! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi, denne kommentaren har visst gått meg hus forbi, sånn like før avreise. Uansett, takk for mange fine råd, Randi! Jeg liker egentlig å jobbe på begge måter, men det med å holde fokus over tid tror jeg er vanskeligere når man skriver intuitivt. Da må man nesten finne tilbake til nerven før man kan jobbe videre, så jeg ser for meg at en pause kan tappe prosjektet litt. Eller kanskje det er forfatteren som blir tappet.
      Det vitenskapsopplegget blir komplisert, men siden det er et tema jeg kan null og nix om, og har tenkt å la hovedpersonen (eller forfatteren) finne ut mer om temaet underveis. Da blir det neppe side opp og ned om tematiske gjesp, og aller helst bør det kobles til handlingen ellers. Det lille jeg vet om vitenskapstemaet er nok til å la det bli bjelken i hele historien - resten blir "krydder" :)
      Ikke så lett å si mer uten å si for mye :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]