26. november 2015

Navnet skjemmer ingen

Uansett hvilken fortelling man skriver, skal karakterene ha navn. Ikke for det, i den første novellen jeg hadde på trykk i Vi Menn var faktisk alle karakterene navnløse, det ble litt spesielt men fungerte på sitt vis fordi det var ganske få personer med.

Men normalt trenger man navnene nettopp for å skille personene fra hverandre, og for lettere å kunne variere språket når karakterene omtales. I en scene hvor flere personer er samlet er det nesten umulig å droppe navnene - det er i hvertfall ganske krevende og annerledes - prøv, så får du se! :)

Når jeg starter å jobbe med en ny novelle, griper jeg ofte de første navnene som faller meg inn. Kanskje bytter jeg ut enkelte navn senere, men ofte blir det stående. En grunn til å justere noen navn er at flere er for like. Det er lettere for leseren å holde rede på Kari og Jenny enn Kari og Karen. Sånn er det bare. Det kan til og med være et triks å gi alle karakterene ulik forbokstav.

Navnet er ofte med på å fargelegge karakteren, når det først er tatt i bruk blir det bare forvirrende (for meg) i den videre skriveprosessen om det byttes ut. En gang byttet jeg navn på alle karakterene i en novelle etter at teksten var ferdigskrevet. Ved hjelp av søk/erstatt ordnet dataprogrammet biffen. Det var mildt sagt en  forvirrende opplevelse å lese novellen etterpå, alle karakterer ble fremmede for meg selv om jeg jo hadde jobbet med dem i mange dager. Jeg orket faktisk ikke å lese gjennom alt, he-he.

Grunnen til at jeg skiftet navn på alle den ene gangen får du vite her. Jeg kom nemlig over en fin-fin oversikt hos Statistisk Sentralbyrå (SSB), som viste hvilke navn som har vært mest brukt når. Med utgangspunkt i karakterenes alder, fant jeg nye navn som var populære på den tiden da hver enkelt ble født. Den oversikten kan det være greit å vite om, i hvertfall hvis du skal skrive noe tidstypisk og er opptatt av detaljene. Ellers kan den jo også være en grei idébank når du står fast og ikke kommer på noe passende navn.

Historisk utvikling jentenavn
Historisk utvikling guttenavn

Heldigvis har det alltid blitt brukt både vanlige og uvanlige navn - anything goes! Til alle tider har noen fått et litt umoderne navn. Og som tittelen antyder - navnet skjemmer jo ingen.

4 kommentarer:

  1. Hei! Ja, det med å gi karakterene navn er vanskelig - jeg sliter en del med det i noveller som i romaner. I den romanen min som har ligget på vent en stund, har jeg skiftet ut flere navn. Imidlertid er det bikarakterer jeg får til navnebytte på. Hovedkarakterene er vanskelig å endre synes jeg, da blir de jo liksom noen andre, helt klart :-)

    Ellers så har jeg hatt lett for å tenke at karakterene ikke skal ha likt navn som noen jeg kjenner godt i det virkelige liv, jeg synes av og til det blir litt for komplisert. Av en eller annen grunn. Det var ellers litt av noen lister du hadde funnet ja - så flott! Jeg har ofte har brukt navnelister fra kryssordbøker til slikt. Jeg har også en egen navnebok her, den heter "Fornavn - norsk navneleksikon." Boka er ganske stor og er fra Bokklubben dagens bøker. Jeg leter stadig etter interessante navn til historiene mine, og nå har jeg faktisk funnet et som jeg gleder meg til å bruke til noe. Mulig jeg putter det inn i et eksisterende manus - i bytte mot et av dem jeg opprinnelig har brukt, så får vi se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Jepp, det er ikke bare bare å bytte navn på hovedkarakterene - nesten umulig, synes jeg :) Jeg bruker noen ganger navn på personer jeg kjenner, men bare fordi navnet falt meg inn da jeg trengte et navn. Har vel ikke brukt personbeskrivelse etc på kjente, men det kunne jo vært moro å prøve. Kanskje uten å bruke navnet også, da. Det måtte vært en hemmelighet...

      Slett
  2. Hei der. Nå fant jeg bloggen din og dette var gøy å lese. Kjenner meg igjen i masse her:-) Når det gjelder navn har jeg det på samme måten når jeg skriver. Jeg velger et navn og så bytter jeg etterpå dersom det er hensiktsmessig. Jeg føler også at jeg knapt kjenner igjen personene etterpå. Jeg har også brukt navnene til mine kompiser mye. Har skrevet en novelle og deretter bedt dem lese den. Dersom de synes det er ok, låner jeg navnet deres. En vinn-vinn situasjon, da de som regel synes det er artig å komme på trykk med sitt navn. Jeg er nøye med å poengtere at jeg kun bruker navnet og ingenting som har med dem å gjøre.... Dette er forøvrig gode kompiser som jeg kjenner godt. Skal fortsette å lese bloggen din. Kjempeinteressant å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Jan-Erik! Takk for hyggelig besøk :) Ja, er det ikke rart at navnet alene kan være så viktig for den karakteren man har skapt? Jeg tror nok jeg enten må bytte etter at jeg er helt ferdig med teksten, eller veldig tidlig i prosessen. Jeg har også brukt navn på enkelte kjente, men ikke av noen spesiell grunn. det bare ble sånn, og jeg så heller ikke for meg vedkommende mens jeg skrev.
      Kjekt at du fant litt å lese her på bloggen. Det blir jo litt mye å sjekke ut alt, men du får ta vinteren til hjelp :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]