8. oktober 2015

Statusrapport etter 11 måneder

Oi, det er snart gått et helt år av permisjonen! Hvor ble alle ukene av?

Det er 3 måneder siden forrige oppsummering, så selv om det ikke har skjedd veldig mye nytt, tar jeg en pust i bakken igjen og ser meg tilbake. Og fram.

11 måneder høres ut som ganske lang tid, og det er det jo også. Permisjonen varer imidlertid i 24 måneder, så jeg er ennå ikke kommet halvveis. Jeg har gjort en del av det jeg hadde lyst til, men fortsatt spriker innsatsen vel mye i flere retninger. Ville det ikke vært bedre å satse alt på ett kort og kanskje faktisk oppnå noe?

La meg begynne med det enkleste; økonomien. Ulønnet permisjon betyr null faste inntekter, og dermed har jeg kjørt på sparebluss helt fra start. Det er overraskende å se hvor lite man faktisk trenger, d.v.s. andre trenger kanskje mer enn meg for å ha det bra, men poenget er at med en full lønn tjener de fleste av oss nok til et forbruk som vi kan greie oss helt fint uten. Jeg er fortsatt motivert for sparebluss, og det kjennes ikke lenger så påtvunget men heller som en helt grei livsstil, faktisk. Dette er dessuten et helt nødvendig moment i forhold til at inntektene jo er veldig mye mindre enn før.

I første halvår solgte jeg ganske mange noveller til ukebladene, men de siste 3 månedene har jeg bare solgt én eneste fortelling! Det skyldes til dels at jeg tok lengre pause i sommer enn jeg burde, og så har det vært vanvittig tungt å komme inn på skrivesporet igjen. Men det skyldes også at jeg har brukt mye tid på nettbutikken, et prosjekt som ble påbegynt i mai. Tanken er at for å få til salg som monner, f.eks. tjene en tusing pr måned, måtte jeg bygge opp en ganske stor samling design/produkter. Jeg er ennå ikke helt i mål til tross for ca 1750 produkter, og det har bare vært 8 salg så langt. I høst ble selskapet mitt godkjent som arbeidsgiver i USA, og nå ser det også ut til at resten av skjemaveldet "over there" er i orden for nettbutikken (som forøvrig ikke skal ha noen ansatte...). Litt papirarbeid, med andre ord, godt å ha det på plass!

Nettbutikken har forøvrig fått sin egen blogg, KreaturShop, og dessuten har jeg åpnet konto på Pinterest for å dele både bloggoppdateringer og nye produkter og anbefalinger. Alt er på engelsk, så får jeg jo praktisert litt språk også :)

Englegrisen (aksjeutbytter/sparepenger) har hatt tøffe tider akkurat som finansmarkedet ellers. Jeg har vært heldig med at de fleste selskapene jeg har aksjer i har gitt bedre utbytter en jeg hadde våget å håpe på, og med høy dollarkurs har Englegrisen fortsatt hatt mulighet til å bidra til at privatøkonomien min går rundt. Det ser imidlertid ikke så lyst ut framover.

Annonseinntekter fra diverse nettsteder har falt tilbake, det er nesten sånn at jeg lurer litt på om det er noe poeng. I høst får jeg utbetalt noen hundrelapper, men deretter kan det bli et helt år til neste utbetaling. Inntekten henger tett sammen med hvor ofte nettstedene oppdateres, og de siste månedene har jeg nok vært litt sløv på den fronten. Det gjør at jeg stort sett tjener ca 10 øre pr dag - til sammen for alle nettstedene. Ikke akkurat noe å juble over... For hva bruker man en 10-øring til - leker Onkel Skrue, eller noe? Her må jeg ta meg sammen!


Fokuset framover må være å finne tilbake til den gode skrivegnisten jeg hadde på forsommeren. Ukebladromanen står bom fast, og jeg har ikke skrevet noen nye noveller på lenge. Men først må jeg lage design til julekort og kalendere til nettbutikkene (ja, jeg har delt butikken i 2, og snart kommer også nummer 3, som blir den siste), det er om å gjøre å følge sesongene, og julesesongen er trolig den største av alle, også i USA.

Og så er det bare 2 måneder til jeg tar et lengre utenlandsopphold, som nok krever en del planlegging, mer om det snart.

Apropos det å satse mer på ett kort. Snart forteller jeg om noen hårete mål for permisjonens siste år!

God høst!

12 kommentarer:

  1. Heisan! Ser at du har en del å drive med og ikke minst tenke på, ja! Gøy å høre om hvordan det går med nettbutikken din, selv om det er skrivingen jeg synes er aller mest spennende. Alle skribenter står litt fast med skrivingen innimellom, det er helt vanlig. Jeg har som du vet et romanprosjekt liggende på vent, mens jeg har prioritert andre skriveprosjekter som har vært viktigere for meg her og nå, men romanprosjektet kommer nok på igjen etter hvert. Så du er ikke den eneste som lar ting ligge litt innimellom. Det sies at det kan være greit at slike prosjekter får ligge i fred litt i blant, da er det lettere å se teksten med nye øyne når det tas frem igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar! Dagen etter at jeg postet rapporten fikk jeg en skikkelig nedtur vedr skriving. Ikke noe artig, det har ikke skjedd noe dramatisk altså, bare en sånn personlig nedtur hvor jeg for første gang faktisk tenkte at jeg ikke burde ha tatt så lang permisjon. Planene vedr ukebladromaner fikk en knekk, kan man vel si. Kan se ut til at jeg må droppe akkurat det. Men det skjer sikkert noe annet bra snart!

      Slett
    2. Uff, det hørtes ikke bra ut. Selv har jeg ofte vært i tvil vedrørende bloggen min, hvor personlig jeg våget å være, eller om jeg faktisk burde hatt en blogg til hvert av temaene mine. Det er ganske vanlig tror jeg at man er usikker innimellom når man er inne i en prosess. Det viser bare at man er i prosessen, greit å gjøre noe helt annet innimellom når det blir sånn. Man må vel bare jobbe seg gjennom sånne ting, og forsøke å legge dårlige tanker bak seg, på et vis. Jeg var i alle fall veldig imponert over at du fikk solgt så mange ukebladnoveller på så kort tid, og du har en super blogg!

      Slett

  2. Det at du fikk en personlig knekk, synes jeg høres kjempefint ut. Jeg synes det er superfint at du tok sjansen på å dele denne lille informasjonen med leserne dine, for personlig så er jeg så LEI av bloggere som skal fremstå som superperfekte at jeg får mark av det.

    Nesten bokstavelig talt.



    Jeg lurer, I FULLT ALVOR, på om du blir skadelidende av å dele litt nedturer her inne en gang i blant? Blir du helt skadet i sjelen din av å skrive og dele om alle de gangene du ikke klarte å knote ett eneste ord på pc-en din, men ble sittende og se ut av vinduet istedet?

    Eller om alle de gangene du brukte tiden din på å surfe, eller se på tv?


    Jeg vil faktisk lese om en blogger som har nedturer slik at JEG kan føle meg bedre, men ikke bare dét. Jeg vil faktisk føle at du er verdt å kaste bort tiden min på. Uansett hvor jævlig direkte du måtte føle at jeg høres ut på deg akkurat nå, så vil jeg gjerne lese om slike ting også.

    OG ja, én ting til, - _DU ER IKKE PERFEKT_

    Få det inn i huet ditt.


    _DU_ er IKKE PERFEKT.




    Neste gang du får en gedigen nedtur på grunn av alt det du har satt deg fore å gjøre fremover, så skal du faen ta og FEIRE DET. Ja, gå og feir at du har en nedtur, før du deler om de vonde tankene og følelsene dine her inne på bloggen din. Kanskje jeg endelig klarer å ta deg seriøst som både forfatter, blogger og MEST AV ALT, som menneske.


    Jeg vil heller lese om et menneske fremfor en perfekt, men falsk robot som ikke viser et snev av følelser. For du skjuler dem jævlig godt, må jeg si. Les gjennom hele bloggen din, og fortell meg om det er et menneske som skriver denne bloggen, eller en jævla robot.

    Ikke lett å vite.




    SvarSlett

  3. PS: Hilsen Ylva.


    (trykket på feil knapp tidligere).


    Jeg står for det jeg har skrevet selv om du blir sint og såret av ordene mine. Personlig så liker jeg mennesker som våger å dele av seg selv, sånne får jeg mye mer respekt for.


    Jeg er litt lei av "å lese mellom linjene", det gjør hele leseropplevelsen mye mer slitsom for meg. Noen ganger er det greit, men stort sett bare slitsomt.


    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ylva! Det var en åpenhjertelig kommentar. Jeg føler meg ikke helt truffet av det du skriver, mest av alt ble jeg et stort spørsmålstegn. Mener du seriøst at jeg forsøker å fremstå som perfekt? Hm, det har jeg aldri gjort noe forsøk på. Og det er heller ikke alt jeg prøver som går bra, altfor mye stopper jo opp tidlig i prosessen. Men det betyr jo ikke at jeg har lyst til å fokusere mer på det jeg ikke får til, enn det som jeg faktisk lykkes med. Det er jo nettopp det som går bra som skal pushe meg videre mot nye utfordringer disse to årene, ikke sant? Det er om å gjøre å finne det som trekker meg videre, ikke det som hindrer meg.

      Nå er heller ikke denne bloggen ment å være en så personlig blogg som du ønsker deg. Jeg ser den mer som et eksperiment, og er klar over at det nok er aller mest spennende for meg selv. Men utover det, synes jeg faktisk at jeg har med både personlige kvaler og idétørke mm innimellom. Ikke mye, men litt. Nå har jeg jo knapt skrevet et ord på et par måneder, jeg synes jo at det er et stykke unna "perfekt" på en skriveblogg...?

      Ha en fin uke, og takk for frisk kommentar!

      Slett
  4. Uff, leit å høre at det butter i mot vedr ukebladromaner.

    Det lakker mot jul, du har ikke tenkt tanken på å bruke noe av ditt flotte design fra Kreaturshop og deltatt på kunst- og håndverksmesser?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Villniss! Javisst er akkurat det litt kjedelig. Det handler egentlig mest om art det blir for vanskelig å selge, markedet er så lite at når jeg ser hvor lang tid jeg trenger på å produsere en sånn roman, som sannsynligvis ikke blir solgt, er det nok bedre å fortsette med noveller. Når de blir refusert ligger det i alle fall ikke mange ukers arbeid bak.

      Høres veldig artig ut med håndverksmesser! Men jeg tror nok ikke at mine design er gode nok for et sånn marked. Zazzle blir jo litt annerledes, dessuten er det fint at jeg ikke trenger å ha noe varelager når alt er digitalt. Men takk for ideen, det er morsomt å vri litt på fokus, kanskje det kommer noe spennende ut av det! Har du selv solgt på sånne messer? Ha en fin mandag!

      Slett
  5. Hei igjen! Jeg begynte å selge på messer før jul i fjor så noen erfaringer har jeg gjort meg selv om jeg ikke har alle svarene. Det vanskelige er å finne produkter som du kan få litt fortjeneste på.

    Designet ditt er absolutt godt nok! Og du vet, det er mye damer som deltar på slike messer så du har en fordel med å være mann! Jeg tenker på å finne produkter og design som kanskje passer å gi i gave til en mann.

    I fjor traff jeg forresten en mann som hadde skrevet en barnebok og fått trykket den opp. Så reiste han rundt på julemarkeder og solgte. På ett julemarked hadde han fått solgt alt han hadde med seg, på det markedet hvor jeg snakket med han fikk han ikke solgt en eneste bok (mest pensjonister som kom)

    Du kunne sikkert ha laget en barnebok og illustrert med kuen....!

    Ha en fin uke, og jeg gleder meg alltid til innleggene dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker for inspirasjon! Spennende å høre om nye muligheter som jeg ikke hadde tenkt på før. Og ku-illustrasjoner kommer i nettbutikken, men kanskje de kan jobbes mer med og bli barnebok, hm... nå fikk jeg mye å tenke på. En av de prosjektene jeg ikke har våget å sette i gang er en barnebokidé, kanskje det kan kombineres. Fin dag videre!

      Slett
  6. På sett og vis er du nå inne på et kjernespørsmål, nemlig: Hvorfor skrive? Om ingen vil ha det man lager, så kan store deler av motivasjonen falle bort, i alle fall for noen. Når ens produksjon må knyttes opp mot fortjeneste, kan det fungere som om hele grunnlaget for prosjektet blir borte om man ikke får solgt.
    Fordelen med å ha i mente at man skal tjene på det man gjør, er at man må være mer strukturert og sikte seg inn mot et marked; da blir produktene mer salgbare, vil jeg tro, enn om man bare lager noe på lykke og fromme, bare for å «se hva som skjer.»
    Man kan jo se på litteratur som en slags «brukskunst», noe som fyller en funksjon for noen, og som samtidig er til hygge eller stas. Men litteratur kan også være mer enn det, det kan være ren kunst, noe som utfordrer, setter tanker og følelser i sving, noe som kanskje er krevende å lese, men som gir noe tilbake. Hvis man ønsker å skape kunst, tror jeg ikke man skal skjele til fortjeneste eller salg overhodet. Noe motgang og slit kan til og med være positivt for denne typen litteratur; det kan gjøre at man søker nye veier, eller i alle fall går sine egne veier, utenfor allfarvei. Kanskje lager man noe nyskapende?
    Jeg har også forsøkt å skjele til «hva folk vil ha» (eller egentlig forlagene), nettopp fordi jeg ønsket å kunne leve av skrivingen. Men nå har jeg gitt opp å tro at jeg kan eller vil skrive det forlagene slipper inn. Jeg har bestemt meg for at skriving er hobby, og da skriver jeg akkurat hva jeg vil. Så langt eller kort eller klisjepreget jeg bare vil. Det er befriende, forløsende og morsomt.
    I noen innlegg på bloggen din i det siste, kan det virke som skrivingen har kommet litt i andre rekke for deg. Kan hende må det bare bli sånn hvis du skal ha eget firma og leve av det, at du må gjøre helt andre ting enn å skrive. Men hvis den designbiten går veldig bra, kanskje du kan ha skriving på si'? Og da synes jeg du skal skrive akkurat hva du vil, uten å tenke på hva som muligens kan selge. Da tror jeg kreativiteten virkelig vil blomstre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du er inne på mye fornuftig her. Er enig med deg i det meste her, og særlig skillet mellom "fornuftskunst" og "brukskunst" har jeg nok fundert litt på. for min del er det tidsrammen som nok styrer hva og hvordan jeg kan satse. Prosjekter som lar seg mer eller mindre fullføre i løpet av permisjonen er nok mest aktuelt, om jeg kan tjene bittelitt på dem er det et pluss, men penger styrer heldigvis ikke hver eneste dag her på hjemmekontoret, det er tid til å prøve og feile litt også. Jeg tror jeg må fortsette med noen noveller dann og vann, men har selvsagt også planer om noen litt mer tidkrevende øvelser også. Snart bare ett år igje av permisjonen - hjelp! :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]