27. august 2015

Skriveplaner framover

Noen ganger er jeg vel så ivrig på å planlegge som å gjennomføre. Derfor er det nødvendig at jeg også presser meg selv til å realisere planene - at jeg faktisk produserer. Det er jo det aller viktigste, ikke sant? Jeg er nok ikke så flink til dette som mange av dere tror - altfor ofte kjennes det sånn at når planen bare er på plass er minst halve jobben gjort, og så slakker jeg litt av og går heller i gang med flere, nye planer.

I august ble det rett og slett for fint sommervær til å sitte inne foran PC-en, men nå blir det snart en ny tur til feriehuset og der kommer jeg til å skrive mye. Nå i permisjonstiden er naturligvis småinntekter av stor betydning, og hvis jeg ikke skaper noe blir det jo heller ikke penger inn på konto. Iblant må jeg minne meg på at jeg jo faktisk ikke tok permisjon for å ha ferie i to år...

Planene mine er ikke så urealistiske, sånn egenlig. For skrivingens del håper jeg å få solgt tekst tilsvarende en novelle pr måned. Da må jeg jo i tillegg produsere de tekstene som statistisk sett skal bli refusert - det hører nok med. Og så jobber jeg i tillegg med min første ukebladroman, et prosjekt som jeg ligger på etterskudd med, men som forhåpentligvis kan avsluttes i løpet av september.

Totalt blir dette en roman og fem noveller på fem måneder. Bortsett fra romanen som jeg ennå er litt usikker på, bør denne planen være fullt ut gjennomførbar. Jeg er tross alt så heldig at jeg selv bestemmer hvor mye tid jeg vil bruke. Hvis jeg ikke får solgt romanen bør jeg imidlertid prøve å selge noen flere noveller eller andre tekster, og da kan det fort bli litt mer pes.

I oktober rydder jeg plass til å jobbe med et litt tyngre skriveprosjekt. Ennå har jeg ikke bestemt meg for hvilket jeg skal fokusere på, så det blir vel å leke litt med tre ulike ideer framover, for så å jobbe intenst fra oktober med det som inspirerer meg mest. Planen er nemlig å ha valgt det prosjektet før jeg drar alene på et lengre skriveopphold i utlandet på tampen av året. Det blir nemlig en ypperlig anledning til å fokusere på skrivingen, men en stor fordel om jeg bare tar med ett prosjekt. Jeg forteller mer om den reisen snart!

God torsdag til deg!

23. august 2015

Ny novelle i Familien uke 35

Det er jo nesten litt uvirkelig - nå er jeg på trykk igjen! I kommende utgave av Familien finner leserne novellen min, «Skiftende bris». Dette er en enkel og laid-back fortelling om et ekteskap som har gått seg litt fast. Historien veksler mellom de to, samtidig som vinden er med på å underbygge uroen. Håper noen får lest den!

Igjen er illustrasjonen hentet fra en større nettdatabase, og bortsett fra at hovedpersonene aldri er så nære hverandre i fortellingen, passer den helt fint sånn ellers.

Denne gangen ble jeg imidlertid overrasket over at bladet har satt inn små overskrifter i teksten min - hele sju, faktisk. Det farger på sett og vis formidlingen og jeg synes ikke det var en veldig god idé, fordi flyten forstyrres. Jeg har heller ikke sett sånne deloverskrifter i noen noveller tidligere, og ble vel mest av alt forbauset. Teksten er jo så pass kort at det ikke burde være nødvendig. Håper at leserne skjønner at det ikke er jeg som har lagt inn de overskriftene, he-he.

Det er jammen en prøvelse dette med å ikke skulle bry seg etter at tekstene er solgt! Jeg må nok øve meg litt mer :)

20. august 2015

Ventetid

Vi som skriver, smått eller stort, blir nok ganske gode på dette med å vente. Det er bare ca seks måneder siden jeg solgte min første novelle til Hjemmet - da fikk jeg svar etter noen timer, så jeg ble egentlig snytt for ventingen. Men etter hvert har jeg definitivt fått min del. Det er nesten alltid noe som er inne til vurdering og særlig nå i ferietiden har det iblant drøyd noen uker med svar, naturlig nok.

Den erfarne går naturligvis videre til neste prosjekt i stedet for å sjekke epost ustanselig. Selv om jeg har hatt noen runder, er det fortsatt veldig spennende å vente på svar. Vil de kjøpe fortellingen min? Vil de skryte litt, men avslutte med at den likevel ikke passer? Er det den siste teksten min som er ukens snakkis i forlagets korridorer - "Wow, har du sett hva han har fått til nå?" eller "Haha, nå er det kommet enda en håpløs tekst fra denne Hr. Kreatur!"? Kanskje svarer de bare et kort "nei takk" uten å avsløre hva de mener om forsøket mitt.

Å vente på et ja eller nei, er imidlertid bare første runde. For etter at en novelle er antatt blir det enda mer venting - når kommer teksten på trykk? Det er ikke veldig viktig for meg å se hver eneste fortelling i bladet, men spesielt nå i startfasen er det stas å se hvordan novellene blir presentert. Hvordan de blir illustrert, og hvilken del av teksten som er trukket ut som ingress eller blikkfang. Nå i starten finnes det dessuten flere støttespillere som også venter - de vil gjerne kjøpe bladet og lese det jeg har skrevet, de lurer stadig på når neste novelle kommer. Mødre er en typisk representant for denne gruppen.

Hittil har jeg bare hatt tre noveller på trykk, i Hjemmet, Vi Menn og Familien. Fra førstnevnte fikk jeg tilsendt en PDF mens bladet ennå var i salg, og fra de to siste fikk jeg bladet tilsendt uken før det kom ut. Før eller siden vil nok noe bli trykket uten at jeg får beskjed, og det er også greit - bortsett fra at ventetiden blir unødvendig lang når jeg ikke får beskjed om at den er over. Kanskje det har skjedd nettopp nå i forbindelse med sommer og ferieavvikling?

I disse dager venter jeg nemlig fortsatt på at fem solgte noveller skal komme på trykk - 2 i Hjemmet, 2 i Familien og 1 i Vi Menn. En måneds venting er helt greit, en nyinnkjøpt novelle plottes tross alt inn i en utgivelsesplan, litt fram i tid. To måneder holder jeg også ut, illustratøren skal ha tid til å gjøre sin del av jobben. Men når det går tre måneder begynner jeg å skule til kalenderen og jeg kjenner at kriblingen tiltar - for nå skjer det vel når som helst?

Eller har de ombestemt seg - det hender kanskje at ukebladene kjøper inn noe som ikke blir brukt likevel?

Når jeg først er inne på dette med å vente. Jeg venter fortsatt på svar fra amerikanske myndigheter vedrørende søknaden min om amerikansk arbeidsgivernummer. Hvem kommer først i mål - bladet Familien eller USA?

Er du god på å vente?

13. august 2015

Min første ukebladroman

Rolig nå - romanen er langt fra antatt, den er faktisk bare såvidt påbegynt :).

Nå har jeg tilbragt tre uker i feriehuset, og stort sett har jeg hatt jobbefri. I tillegg til en håndfull nye produkter til nettbutikken og bloggoppdateringer mm, har jeg puslet litt med notater til min aller første ukebladroman. Spennende å prøve noe nytt! Det tok litt tid å finne formen, men nå bare koser jeg meg med mitt største skriveprosjekt på mange år. Ikke minst har det vært deilig å jobbe med en tekst som det er ment at skal ta tid. Ingenting haster. Det vil si, i juli hastet det ikke, men de kommende ukene må nok tempo skrus opp noen hakk. Målet er faktisk å sende romanen til et ukeblad mens det ennå er august.

Det blir muligens litt snaut med tid fram til månedslutt, for dette blir sikkert mer jobb enn jeg forestiller meg nå. Men så blir jo også dette mitt eneste skriveprosjekt i august, og takket være permisjonen kan jeg bruke full arbeidsuke om jeg vil. Plottet har allerede modnet lenge, så det kjenner jeg meg rimelig trygg på. Jeg liker å skrive om karakterene og situasjonen deres, og det tror jeg faktisk er litt viktig får å komme i mål. Det gjenstår selvfølgelig mye jobb med beskrivelser, dialoger og andre detaljer, pluss at det helt sikkert vil dukke opp nye ideer underveis.

Og jeg gjør meg selvfølgelig mange nye erfaringer. For eksempel trodde jeg at en ukebladroman på fem kapitler ville bli mindre tidkrevende enn fem enkeltstående noveller. Jeg så for meg en slags besparelse i at jeg jo slipper å skape nye karakterer og lokaliteter fem ganger. Men så viser det seg faktisk å bli mer krevende fordi innholdet er så omfattende. Det er mer tekst å holde styr på, lett å gå seg vill, og risikoen for å gjenta seg selv er definitivt tilstede. Flere karakterer enn i novellene må ha dybde og troverdighet, og personlighetene bør ikke være for like. Karakterer som dukker opp i flere kapitler må også introduseres på en måte som gjør at leseren husker dem igjen. Selve handlingen må være større enn i novelleformatet, og en god del mer må også ha skjedd før selve fortellingen starter - ihvertfall med det plottet jeg har valgt. Jeg må rett og slett kjenne karakterenes bakgrunn bedre enn jeg pleier. Rent teknisk lurer jeg dessuten på om romaner bør skrives på en måte som gjør det mulig å lese selv om man gikk glipp av starten, eller om de er forbeholdt faste lesere. Oppsummeringen i hvert nummer bør vel holde for de som hopper på i fart...

Alt i alt er jeg midt i en positiv prosess. Det er kjekt å kunne gå litt dypere og å bli bedre kjent med karakterene og historien, enn hva det er plass til innenfor novelleformatet. Hvis jeg bare finner ut hvordan ukebladene helst vil ha dette, og hvis jeg mestrer den formen, kan jeg godt tenke meg å skrive flere romaner for dem senere. Jeg vet ikke hva de betaler for en roman fra en fersking, og jeg får vel være ærlig nok til å innrømme at akkurat det kan ha betydning for om jeg vil satse på flere.

Jeg ser på denne oppgaven som en øvelse, og lover å ta det med et smil (om enn ikke så hjertelig) hvis ukebladene ikke blir fra seg av begeistring... Ikke stort mer å si om dette nå, men jeg blogger selvsagt mer om dette prosjektet senere. Er jeg i havn om to-tre uker, mon tro, eller har jeg da revet av meg alt håret i frustrasjon over å ikke få det til...?

Ha en herlig torsdag!

11. august 2015

På trykk i Familien

Jeg er tilbake fra feriehus og tre ukers ferie! Nå gleder jeg meg til å jobbe litt mer strukturert og målettet igjen. Det var tøft å komme i gang i dag. Selv om jeg mentalt er helt klar for å jobbe, hørte jeg faktisk ikke vekkerklokken...

Tidligere i sommer solgte jeg flere noveller til Familien, og da jeg kom hjem fra ferien lå Familien nr 16 (27. juli) i postkassen, med novellen min «Salves hage» på trykk! Denne gangen ble det et ordentlig romantisk oppslag, til tross for at historien ikke bare handler om "de to". Jeg tenkte nok ikke så mye romantikk da jeg skrev, som illustrasjonen av John Hancock gir inntrykk av, men akkurat dette er det jo andre som avgjør. Det er leserens opplevelse som teller, og ikke hva jeg tenkte...

Denne gangen er illustrasjonen kjøpt inn fra en illustrasjonsdatabase, og altså ikke laget basert på teksten. Dermed har jeg lært noe nytt - det er ikke alltid sånn at illustratøren leser novellene i det hele tatt.

Det er fortsatt litt rart å se novellene mine på trykk. Jeg innbiller meg at jeg er ferdig med en tekst idet jeg selger den - sånn bør det i alle fall være. Hva redaksjonen velger å gjøre med den etterpå trenger jeg jo ikke å bry meg om. Men dette er bare min tredje tekst på trykk, så jeg trenger nok noen runder til før jeg greier å kutte tvert i det jeg selger. Ennå gjenstår det å se fem solgte noveller i bladene, så da får jeg jo øvd meg litt på dette. Det blir mindre romantikk etter hvert, bl.a. kommer det 2 krimnoveller i Hjemmet og 1 krim i Vi Menn. De andre er relasjonsnoveller som nok handler om kommunikasjon og kjærlighet, men da mer om havarerte ekteskap enn ung romantikk.

Uansett - nå er jeg lykkelig tilbake på hjemmekontoret! Håper du også får en god arbeidsuke!

6. august 2015

Amerikabrev anno 2015

Det tar litt av, her... For et par uker siden skrev jeg litt om mitt lille aksjeselskap. Planen er at det skal drifte flere av prosjektene mine. Når selskapet får inntektene er det naturlig at det også tar kostnadene, og dermed får jeg en mye ryddigere privatøkonomi og jeg unngår at kortene blandes.

Et av disse prosjektene er nettbutikken, KreaturShop. Inntektene blir nok beskjedne, men siden målet jo er å tjene penger vil nok ikke skattemyndighetene gå med på at det er en hobbyinntekt. Dermed tenker jeg at det er like greit å ta det over selskapet fra starten av.

Men dette viser seg å omfatte flere formaliteter enn jeg var forberedt på. Siden nettbutikken er del av en tjeneste som primært retter seg mot et amerikansk marked, må faktisk det lille aksjeselskapet mitt nå søke amerikanske myndigheter om US arbeidsgivernummer! Og det til tross for at inntekten neppe blir på mer enn et par hundre dollar i året - hvis jeg er heldig.

I tillegg viste det seg at det ikke er mulig for utlendinger å søke om dette digitalt, så jeg måtte sende fysisk papirskjema i papirkonvolutt. Jeg har vel knapt sendt et papirbrev de siste ti årene, men fant heldigvis noen gamle konvolutter innerst i skrivebordskuffen - helt uten lim. Innimellom pakking til neste opphold i feriehuset, måtte jeg dermed bruke en snau kveldstime på å oppspore en kveldsåpen post-i-butikk, for å sende søknaden. Det ville jo vært litt enklere hvis det kunne ordnes på epost.

Amerikanske myndigheter trenger ca 4 uker på å behandle den lille søknaden min. Og jeg blir ikke overrasket om de sender svaret i sneglepost, som til tross for at vi skriver 2015 vil ta inntil 7 dager over "dammen". Jammen godt at dette ikke haster :)

Jeg føler jo at det med ett blir mer alvor, nå som jeg har kontaktet amerikanske myndigheter, hehe. Jeg håper at jeg har fylt ut søknaden riktig, og at den innvilges. Så snart firmaet mitt har et amerikansk arbeidsgivernummer, må jeg nemlig fylle ut enda et skjema som skal til USA, men da blir det heldigvis mulig å gjøre det elektronisk.

Har du erfaring med utenlandske forretninger og oppgjør? Har du kanskje hatt noe på trykk i et annet land, og mottatt oppgjør i utenlandsk valuta? Det er sikkert enklere som privatperson enn som firma, men kanskje du har tips å dele?

Nyt sommerdagen akkurat der du er!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]