8. mai 2015

Annerledesuken

Jeg har hatt en mørkegrå uke. Helt fra permisjonen min startet for seks måneder siden, har jeg fundert på hvorfor jeg ikke er mer hyper med tanke på veien videre. Jeg hadde jo så mange fine planer, alle veier lå åpne (måtte bare opp av stolen først). Noen dager har jeg faktisk lurt litt på om hele permisjonen kommer til å skli ut i ingenting - uten at jeg gjør nok for å forhindre at det skjer. Burde jeg ikke stresse litt mer for å teste ut flere av de opprinnelige ideene mine? I høst var det jo ingen grenser for hva jeg skulle få til.

Denne uken slo alle tankene ned samtidig. Har jeg egentlig fulgt planene mine? Utnytter jeg permisjonen godt nok? Plutselig føles ukebladnoveller som et blindspor. Jeg fikk en super start og har satt stor pris på all dialog med de fictionansvarlige, men kjenner samtidig på at det er vanskelig å treffe med det jeg selv ønsker å skrive. Da kan jeg selvsagt bare stå på og jobbe hardere med å tilpasse meg, men jeg slipper ikke unna spørsmålet som henger der; var det dette jeg hadde tenkt å gjøre?

Jeg har grublet en god del på at forfatteren må tilpasse seg formatet. Vi skriver jo alle på ulike måter, ikke bare rent språklig men også måten vi bygger opp en fortelling og hvordan vi formidler den. Hva om formatet mitt faktisk er annerledes? Bør jeg da likevel bruke tid på å tilpasse meg ukebladformatet, eller skal jeg heller ta tak i den måten jeg ønsker å skrive på, og etter hvert oppsøke andre arenaer?

Jeg tror at svaret er «ja takk, begge deler!». Jeg trenger jo uansett å øve meg, og muligheten for små inntekter underveis er fortsatt et stort pluss. Det er selvsagt givende å skulle skrive for en bestemt lesergruppe, men jeg synes det er frustrerende når jeg ikke forstår hvordan nåløyet er programmert. Noe av det jeg har solgt likte jeg ikke selv, mens andre tekster som jeg likte godt ikke ble kjøpt. Også når det blir avslag får jeg tilbakemeldinger som «velskrevet og godt gjennomført». Men altså feil arena. Jeg drømmer vel litt om heller å produsere tekster som jeg er stolt av, og så får det bli opp til nåløyene å finne dem. Nå skriver jeg visst i gåter, her...

Jeg skulle ønske det fantes et mellomledd der ute, en slags agent som man kunne levere sine tekster til, og som visste hvilke magasiner, nettsider eller forlag som er på jakt etter akkurat den teksten. Så kunne den som skriver bruke mindre tid på å selge, og mer tid på å skrive. Kanskje det finnes sånne agenter der ute, men de jobber neppe gratis.

I alle fall. Denne uken har vært annerledesuken på hjemmekontoret. Jeg har faktisk ikke skrevet noe som helst, men grublet desto mer. Jeg har også tatt tak i en av de mange ideene jeg hadde på listen min i høst - en slags nettbutikk! Jeg trenger å skape noe, og planen er å lage bl.a. t-skjorter med mer eller mindre underfundige budskap. Enkelt og greit, og forhåpentligvis ikke altfor tidkrevende. Mer om dette senere...

Til tross for en noe trykket stemning her på hjemmekontoret, vet jeg at denne type grublerier er nødvendig for å komme videre. Jeg er fremdeles ved godt mot, bare for å ha nevnt det :)

Nyt helgen!

6 kommentarer:

  1. Hei! Jeg synes at dette var en flott bloggpost, undrende og ærlig. Og det med agent som vet hvor man skal sende produksjonene var en kjempeide! Helt enig med deg, vi som skribenter bruker alt for mye tid å lete etter de rette magasiner og forlag. Mulig det fins noe liknende også, bare at vi ikke vet nok om det.

    Selv om du ikke har fått gjort så mye med selve skrivingen nå, virker det jo som du har fått tenkt igjennom en del. Nettbutikken din vil jeg også gjerne høre mer om!

    Jeg er nok selv en av de som ikke alltid ser hvor teksten eller boken min hører hjemme, altså på hvilket forlag, hos hvilken redaksjon? Har brukt utrolig mye tid og penger på å sende manus til feil forlag.
    Stå på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk for hyggelig kommentar! Jo, litt grubling er nyttig, men skulle nok vært foruten rastløsheten. Mister fokuset litt når tankene flyr... kommer mer om "nettbutikken" senere. Det blir puslete greier, men må bare prøve :)

      Slett
  2. Takk for fint innlegg! Du greier å sette ord på grubling jeg selv har vært gjennom, og gravd meg dypt ned i.
    Litterære agenter er visstnok vanlig i andre land. Hvordan de finansierer jobben sin, vet jeg ikke, men antar de tar provisjon av salg? Slik sett ville de vært et fordyrende ledd, men de kunne gjort en fin innsats fra et litt mer uavhengig ståsted, kanskje vært til nytte for nye, ukjente stemmer og de virkelig gode tekstene? Forlagenes fokus er ikke der, selv om mange av dem hevder å være på jakt etter nye stemmer.

    Jeg synes det virker fornuftig av deg å jobbe en del i et lite format, slik du gjør. I alle fall så lenge du trives med det. At du ikke synes du har skjønt helt hva ukebladene vil ha, tror jeg du finner ut av om ikke så lenge. Du har jo fått noen noveller antatt, det må jo gi deg en pekepinn om hva de kjøper? Siden du har fått solgt noe, er jeg sikker på at du er på sporet, og du kommer til å treffe stadig mer, tror du ikke det?
    Men jeg skjønner VELDIG GODT at du kanskje klør etter å skape noe som ikke er formelbasert, som er kunstnerisk fritt, som er bare etter ditt eget hode.

    Det kan hende du må ta et valg: Vil du leve av å skrive, må du kanskje være innstilt på å skrive det som er safe, det du vet vil bli kjøpt. Gir du pokker i hva ukeblad og forlag vil ha, bare skriver det du har lyst til, så KAN lerretet vise seg å være uoverkommelig langt i forhold til å tjene penger på det du skriver.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi, og takk for oppmundrende ord :) Jo, jeg må vel holde ut litt til, kanskje kodeknekkingen ligger rett rundt neste sving. Jeg tror jeg skal henvende meg til flere ulike ukeblader framover, de med størst opplag har nok også mest å velge i, og dermed trangere nåløye.
      Takk for ordet "formelbasert" - det dekker mye av det jeg stanger mot akkurat nå. En fjerdedel av permisjonen er brukt, jeg tror det er på tide å tenke litt bredere enn kun noveller. Kan ikke regne med å tjene penger på alt jeg har lyst tilå prøve meg på.

      Slett
  3. Takk for fine og viktige refleksjoner, Jeg tror det er ganske naturlig å komme til et slikt punkt, jeg. Jeg heier på deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntringen, fivrelden!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]