3. februar 2015

Døren er åpnet

Ja, så ble novellen omsider klar og jeg har sendt den til vurdering! Superspennende! Siden dette var den aller første, kjennes det litt som om jeg nettopp har åpnet en dør inn til en helt ny verden.

Det er jo lett å ha vel store forventninger når "mesterverket" er på vei ut i verden. For å presisere litt så regner jeg altså ikke med at novellen er god nok, men det gjør ingen verdens ting for det viktigste nå er å kjenne at jeg er i gang! At jeg greide å fullføre en novelle, og at den døren omsider er åpnet. Smeller den igjen med et brak, så får jeg håpe at den ikke går i vranglås, he-he. Jeg skriver nok mer om dette senere.

En annen sak som trigger meg, er at nå som jeg har brukt omtrent en uke på nesten bare å skrive, er det noe som løsner litt. Jeg har lest at det skjer hos andre, og tenkte at det kanskje kunne være noe i det, og det var det altså. Allerede nå merker jeg at jeg er mer inspirert til å skrive enn for bare et par uker siden. Og da mener jeg ikke bare å tenke på hva jeg kunne ha skrevet, men faktisk å jobbe målrettet med en ny tekst. Rart etter så kort tid, og kanskje går det raskt over, men det sier meg i hvertfall at det er viktig å komme ordentlig i gang.

Det er naturligvis kjekt å oppdage at jeg "plutselig" har skrevet langt uten tenkepauser. Noen ganger flyter ordene ganske uanstrengt. Andre ganger er det tilsynelatende evig klister og alt stopper opp. Etter en produktiv økt uten pauser må selvsagt teksten bearbeides mye, men når teksten først er der synes jeg det er mye lettere å ta grep.

En ting til: Mens jeg skriver ser jeg lettere hvordan bl.a. rutinen min kan bli bedre. Ikke bare selve skriveprosessen, for der er det selvsagt mye å ta tak i, men også arbeidet rundt idé og noen forberedende notater. Dette med rutine må jeg huske å komme tilbake til!


Novellen endte med å bli for lang, så jeg kuttet litt, men venter med mer redigering til den skal ut på tur igjen. Og igjen.

Uansett, jeg har artige dager!

6 kommentarer:

  1. Ja, det er en herlig følelse når man får til flyten! Når man først har opplevd det en gang, tror jeg man vil lengte etter å oppleve det igjen og igjen. Man kan vel bli avhengig, rett og slett...
    Det kan føles som et over- eller under-jeg tar over noen ganger, synes jeg. Noen ganger når jeg tar fram igjen en tekst det er lenge siden jeg skrev, kan jeg tenke: Er det virkelig jeg som har skrevet dette??
    Ønsker deg lykke til med novellen og med videre skriving, måtte skaperkraften blomstre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Den egentlige flyten har jeg nok ikke funnet ennå, det blir mer at jeg er blitt klar over at den finnes. Ser også at det kan finnes mye glede i bare å skrive en times tid hver dag uten noe mål.
      Jeg hadde sånn "har jeg skrevet dette" opplevelse sist vår da jeg fant et av de gamle romanmanusene mine, tjue år gammelt. Jeg husket ikke engang hvordan historien endte, så det var nesten som å lese en annens tekst :)

      Slett
  2. Hei! Så flott at du har levert din første novelle! Det skjønner jeg er stor stas! Husker godt hvor stort det var! Om den ikke kommer helt i mål, så hadde det vært supert for deg å få noen tilbakemeldinger på den i hvertfall - det lærer man ofte mye av!

    Og ja, det er rart hvordan man kan bli vant til å sitte og skrive, og la seg rive med inn i historien. Det blir spennende å følge med på dette!

    SvarSlett
    Svar
    1. En del av meg tenker at dette var en liten greie, nå er det bare å gå videre med neste tekst - er ikke så farlig hvordan det går. En annen del av meg kvier seg allerede for å sjekke epost, hehe. De må vel få minst en uke på å snu seg rundt, så jeg skal uansett prøve å fokusere på noe nytt. Her er det nok å gjøre, og jeg kom litt på etterskudd med andre oppgaver de siste dagene.

      Slett
  3. Blir spennende å høre hva responsen blir. Lykke til.
    PS: Har lagt deg til i bloggrullen min på www.ordilandskap.blogspot.no . Blir glad hvis du gjør det samme hos deg. Kjekt å holde kontakten med andre skrivende. :) Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk! Jeg er litt spent, men prøver å være realist. Og jeg skal innrømme at jeg ikke ble 110% fornøyd med resultatet, men et sted må jeg jo begynne. Å sette et (midlertidig) punktum er også en øvelse :)
      Du er allerede i bloggrullen min, men det er mange der så du popper nok bare opp når det er noe nytt. Takk for oppføring, stas! :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]