27. februar 2015

Å treffe målgruppen

Jeg føler vel at jeg har kommet ett hakk videre i skrivingen min, selv om jeg ennå famler litt. Det går for tiden mest i noveller, og det viser seg å være mer komplisert enn jeg trodde. Det er neimen ikke lett å forstå seg på  ukebladsjangeren!

I starten fokuserte jeg mye på min egen kreativitet og syntes det var viktig å ta utgangspunkt i en original idé når jeg skulle starte på en ny novelle. Jeg skulle kjenne at karakterene levde, at plottet hadde snev av overraskelse, at det gjerne fantes flere lag i historien - og at historien hadde en definert start og slutt som ga følelsen av en komplett fortelling. Alt dette syntes jeg var viktig å ha på plass før jeg startet selve skrivingen.

Etter at den første novellen ble antatt har jeg også rukket å få en tekst i retur. Det var naturlig nok  refusjonen som fikk meg til å innse at jeg må fokusere mer på hvordan målgruppen kan relatere til karakterene og historien. Tilbakemeldingen var grei nok den, men novellen passet ikke for bladets lesere - det er klart at et gitt blad må tenke 100% på sine lesere når de velger stoff til bladet. Og det bør jeg også.

Tidligere tenkte jeg at de som kjøper ukeblad leser de fleste novellene nesten uansett tema og innhold. Det er jo mest for underholdningens skyld og teksten er ikke lengre enn at man fint kan fullføre lesingen selv om historien ikke treffer blink. Jeg tenkte nok også at ukebladleserne er såpass voksne at de tåler noen skarpe kanter.

Men nå tror jeg at jeg forstår litt mer. Leseren må kunne identifisere seg med hovedkarakteren i historien, og da kan gjerne hovedpersonen være litt yngre, og i alle fall ikke vesentlig eldre. I en av novellene mine blir det sett litt ned på en sekundær karakter som gjør hva hun kan for å holde seg ung. Jeg må le, det er vel nesten som å gå i strupen på de fleste av bladets lesere - en vesentlig del av ukebladene handler jo nettopp om å se yngre ut. Den slags kan selvsagt ikke en ukebladnovelle være kritisk til!

Jeg har vel også lært at jeg skal unngå stigmatisering av enkeltgrupper, og heller ikke moralisere. Ukebladets novelle er rett og slett ikke arena for problemstillinger og kritiske bemerkninger. Hvis jeg vil sparke til høyre eller venstre, bør temaet tones ned og i alle fall ikke være et bærende element for historien. Eller jeg kan rett og slett finne en annen kanal for akkurat den fortellingen.

Og så er det nå en gang sånn at ukebladene ønsker romantikk og lett krim, og da er det bortkastet å tenke at jeg skal finne på noe helt annet - noe som de bare ikke vet ennå at de ønsker seg :) Det er ikke bestandig at originalitet lønner seg.

Jeg ønsker deg en god helg!

2 kommentarer:

  1. Hei! Superspennende å høre om dine tanker rundt ukebladsnoveller og noveller og ukeblader hver for seg, om du vil. Da jeg begynte å sende inn mine tekster ca. 1990, sendte jeg dem til ukebladene. Jeg var veldig opphengt i dyrenoveller på den tiden, og trodde at ukebladene var det samme. Kanskje var de det også, for flere av dem trykket stadig søte dyrenoveller. Imidlertid var svaret jeg fikk, spesielt fra et av bladene noe jeg husker godt; Det var så mange som sendte inn dyrenoveller at de hadde nok for et par tiår... ;-)

    Hm.. Jaja, dette er en stund siden så de tiårene har nok uansett gått. Men uansett, det viser vel at siden de hadde så mye å velge i, kunne de plukke de aller beste, noe som selv sagt ga meg mye konkurranse. Jeg må nok innrømme at jeg la ukebladene på hyllen etter hvert, rent skribentmessig i hvertfall, og etter at det ble så populært å publisere på nett, har jeg nok gjort mye av det i stedet. Imidlertid tenker jeg at det er så lenge siden jeg prøvde, at jeg nok burde forsøkt igjen. Tenker imidlertid at siden du greide det den ene gangen, kan du sikkert greie det igjen. Og et godt tips er nok også at hvis det er ukebladene du vil treffe: Les mange ukeblader med novellene der!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Tittelen på dette innlegget burde nok heller ha vært "Om å ikke treffe målgruppen", for det er jo det jeg har mest erfsaring med ;)

      Artig å høre om dyrenovellene dine! Kanskje du kan prøve igjen, selv om de hadde nok å ta av den gangen, kan det jo ha vært en trend akkurat da.

      Jo, jeg skal nok få det til igjen, men jeg er blitt litt besatt av dette med å forstå hvem jeg egentlig skriver for. En ting er ukebladsjangeren, men det er jo igså forskjell på Hjemmet, Allers, Norsk Ukeblad. Hvordan jeg skal se at de når ulike lesere, er meg en gåte... Men, det er jo bare å skrive mer og ikke regne med at alt faller i smak. Og det er jo helt greit det også :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]