Den som sover...

...synder ikke. Men ikke skriver han heller!

I dag forsov jeg meg skikkelig. Det har egentlig ikke vært noe problem hittil, med hjemmevirksomhet i mer enn to måneder. Men akkurat i dag hørte jeg rett og slett ikke klokken, som vel er den mest brukte forklaringen.

Hm, ikke helt sant, for jeg hørte den godt nok til å be den om heller å prøve igjen om ti minutter. Og da hørte jeg den ikke. Og grunnen er nok at jeg i det siste har sittet langt over midnatt og lekt meg med løse planer rundt et slags prosjekt.

Det er ingen krise å miste en morgentime, jeg skulle ikke rekke noe spesielt uansett. Men jeg prøver jo å ha en strukturert arbeidsdag sånn at det blir lettere å få unna saker som faktisk må gjøres. En usedvanlig vakker dag der framme vil det finnes en tidsfrist, og da hjelper det fint lite å ligge under dyna. Plutselig en dag har jeg skriveoppdrag, gitt av meg selv eller andre, og skal vise hva jeg kan. Da holder det ikke å drømme fine tanker om hvor flott alt skal bli - nei, da må det produseres!

Jeg har vanligvis ca 7 timers kontortid fra mandag til fredag, noen dager også en økt om kvelden. Dagen pleier å starte litt over 9, så jeg synes jo jeg er ihvertfall litt flink til å komme i gang. Hva jeg gjør? Vel, alt er nok strengt tatt ikke like jobbrelatert, men det meste omfatter historier, skriving eller planlegging. Selvsagt kan jeg sette en brøddeig i arbeidstiden eller gå en tur ut midt på dagen, men jeg gjorde f.eks. ingen juleforberedelser før utpå kvelden.

Nesten hver dag har en plan, og den er viktig for at jeg skal kjenne at dagen ble god og at valget jeg tok i fjor litt på vei kan forsvares. Det meste jeg bruker tid på skal være planlagt på forhånd, ikke noe jeg tilfeldigvis får lyst til å gjøre i løpet av dagen. Det er lov å droppe en arbeidsdag, men da skal det være bestemt på forhånd, og ikke samme dag - mens jeg ennå ligger under dyna.

Å forsove seg inngår rett og slett ikke i planen min ;)

Du med hjemmekontor, hender det at du forsover deg?