12. desember 2014

Tekst med lukt og lyd

Jeg har skrevet noen av de ti oppgavene som jeg fortalte om i et tidligere innlegg. Har ikke kommet så langt som jeg tenkte, men tror fortsatt på at alle de ti oppgavene skal være løst innen årsskiftet, og så får heller de siste bli veldig korte. Det er viktig for meg å komme videre!

Men altså, det å skrive litt for å øve meg i nettopp det å skrive, åpner opp mange nye spørsmål. Mye går på struktur av selve teksten, hvordan den kan få best flyt - eller kanskje det passer bedre med en litt stakkato stil med korte setninger til akkurat den og den teksten. Rytme, stemning, farger, lukt og lyd - alt har egentlig betydning for hvordan en tekst oppleves, ikke sant? Ja, lukt og lyd!

Samtidig som man vel skal unngå å pakke altfor mange detaljer inn i en kort tekst, kan stemningen settes ved å si noe om lyder og lukter. Det er fort gjort å glemme å si noe om hva personen sanser, og det er dumt for sånne opplysninger kan ofte være virkningsfulle når man skal få fram hva personen føler.

En dump lyd etterfulgt av stillhet.

En ubestemmelig lukt som vekker minner fra en lykklig barndom.

Jeg vet ikke helt hvordan man balanserer dette, det bør jo ikke bli for mye lukt og lyd heller. Men det er jo akkurat sånne ting jeg skal øve meg på nå i desember. Bli mer bevisst på hvordan jeg farger en person eller personens omgivelser. Hm, sa jeg farger? Så klart, fargene har også beskrivende kraft! Altså, lukt, lyd og - farger! :)

Det er mange tilsvarende grublerier som har dukket opp, men det får vente til et senere innlegg.

5 kommentarer:

  1. Hei! Ja, nettopp det å beskrive miljø er noe jeg også jobber en del med i skrivingen. Det er ikke så enkelt å gi en person liv som virker ekte, ja selv med hovedpersonen kan det være vanskelig. Og så er det noe med å fortelle at været er fint uten å bruke utrykket "fint vær"... Lykke til med miljøskildringene :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei du! Godt å høre at mer erfarne også jobber med dette :) Hvordan man griper det an, bidrar vel også til å definere fortellerstilen, tenker jeg. Men det er litt infløkt det her, for samtidig som hver forfatter vel har sin "stemme", bør jo virkemidlene tilpasses hver enkelt tekst. Det er kjekt å fundere litt rundt dette :) God helg!

      Slett
  2. Å skrive et et håndverk, og det er disse små bestandsdelene som er så krevende men givende å tilegne seg. Derfor er slike øvelsene viktige å lære seg. Stemme er viktig, men teknikk kan gjøre stemmen vår tydeligere, og fremheve nerve.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for nyttig innspill! Det er nok mye jeg skal lære meg, ja, må prøve å holde det innenfor det som er realistisk også, strekke meg en del menm ikke gjøre målene uoppnåelige. Jeg mistenker at det er endel finesse rundt det å skrive bra som jeg ennå ikke har oppdaget :)

      Slett
  3. Hei. Det er ikke enkelt, og jeg kan mer i teorien enn jeg får til i praksis. Jeg er veldig blind på egne tekster, og jeg må lære meg å skrive, slik studiet lærte meg å lese. Men vi kryper oss fremover alle vi skrivere og blir bedre steg for steg. Jeg leste et godt råd i dag:

    Write as often as possible, not with the idea at once of getting into print, but as if you were learning an instrument. (J. B. Priestley.)

    Det snakket i alle fall til meg. Heia oss, som lærer oss dette ;)

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]