19. mai 2014

Min neststørste bekymring

Akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg til slutten av juni - det kan se ut til at jeg tar sats og hopper - sier opp jobben - omtrent 20. juni. Det vil si, med tanke på oppsigelsestid er det månedsskiftet som betyr noe, men jeg vurderer å slippe katten ut av sekken en ukes tid før jeg leverer noe skriftlig.

Men nå, sånn på selveste oppløpssiden, har jeg begynt å bekymre meg for noe som jeg ikke har tenkt stort på hittil. Jeg er nemlig blitt nervøs for at noen andre skal komme meg i forkjøpet! Dustete å bekymre seg for, ja. Men hva nå om en kollega sier opp før utgangen av mai? Eller to dager før jeg slipper ut nevnte katt? Jeg vet at jeg skaper nokså store problemer for arbeidsgiver hvis to av oss med lengst erfaring slutter nesten samtidig.

Ikke mitt problem? Vel, jeg er lojal nok til at det vil gjøre alt mye vanskeligere for meg. Faktisk har jeg lyst til å skrive en oppsigelse allerede, sende den via Posten til meg selv, for å kunne bevise for sjefen at, se her - jeg mente faktisk alvor allerede 19. mai! Jeg var jo først!

Jeg tar meg i å være på vakt for unormal oppførsel blant kollegene mine. Hvis noen antyder at de vet om et arbeidssted hvor det sikkert er bra å jobbe, eller hvis jeg overhører noen med dempet stemme avtale et møte på telefonenen, et møte som høres litt ut som muligens et jobbintervju... da vil jeg nok få litt panikk!

Foreløpig ingen tegn til at noen går med dustete tanker om å si opp før meg. Men kanskje de holder det skjult i det lengste, akkurat som visse andre...

4 kommentarer:

  1. Hei, ja du sier noe. Snakk om dilemma. Ut fra det du beskriver tenker jeg at da må det kanskje være en ganske liten arbeidsplass, der alle er veldig avhengige av kollegaene? Arbeidsplasser er jo så forskjellige.

    Men å sende brev til seg selv, jo du har et poeng. Men du, et tips: Du behøver slett ikke sende brev i posten, det holder at du sender en mail til deg selv, det kommer jo sendedato på den også! Og er de ekstra sløve i postvesenet er det slett ikke sikkert at stemplingsdatoen viser (eller er stemplet i det hele tatt), og da har du gjort det forgjeves. Jeg ville sendt mail til meg selv. Jeg gjør ofte det med manus også før jeg sender dem fra meg, hvis jeg er ekstra redd for dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Jeg får satse på at ingen slår meg på målstreken, men tanken er guffen... Det med epost er jo mye enklere, men jeg fleipet litt med det brevet. Men hvis jeg skulle gjort det, ville det jo vært nedre med konvolutt sånn at jeg kunne ha gitt det brevet til sjefen. Smart å sende manus til seg selv på epost, da - godt tips!

      Slett
  2. Aj. Det er ikke noe kjekt på jobb når en egentlig ikke vil være det.
    Håper det ordner seg og at du får sagt opp. ..Først:)

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]