Grunnlovene - hipp hipp hurra?

Den som har fulgt med i media vet at Stortinget i forrige uke vedtok justert grunnlov på både nynorsk og bokmål. Altså er det ikke bare snakk om språkvask, men innholdet er laget i to versjoner. Det har vi aldri hatt før, så det overrasker meg litt at det ikke har vært flere kritiske røster. Istedet har det blitt jublet for den nye språkdrakten, mens lovens faktiske funksjon og mulige konsekvenser av delingen har fått overraskende lite oppmerksomhet. De som tilsynelatende jubler aller høyest er Stortinget selv.

Ingen jeg kjenner, verken familie, venner eller kolleger, som for det meste er opplyste mennesker, har nevnt begivenheten med ett eneste ord. Og jeg selv? Vel, jeg går nasjonaldagen i møte med en litt uggen følelse av at eierskapet mitt til Grunnloven er svekket; jeg liker ikke at det er så ukomplisert å justere Grunnloven.

Det er ingen som har spurt meg om jeg hadde behov for en ny versjon, nei vent - TO versjoner. Har noen spurt deg? Jeg har alltid tenkt at Grunnloven tilhører folket. Jeg har tenkt at grunnlov og demokrati er samme sak. Men nå forstår jeg jo at jeg har misforstått, og at jeg må ha sovet i timen da læreren forklarte hvordan Stortinget kan endre loven over alle lover, når de vil.

I klubber og foreninger er det vanlig at ihvertfall deler av vedtekten bare kan endres av to påfølgende årsmøter. Større organisasjoner sender dessuten forslaget ut på høring i god tid før det skal behandles av årsmøtet. Tydeligvis er det ikke fullt så strenge regler når man vil justere et lands grunnlov. Da kan det meste ordnes mer eller mindre bak lukkede dører. Da byttehandler partiene for å få med sine fanesaker. Er dette helt greit med tanke på demokratiet vårt? Hvorfor har ikke flere stilt spørsmål?

Nå må jeg legge til at jeg kan ha gått glipp av den lille notisen nederst på side 21, kun i trykket utgave, om hvordan grunnlovsendringen skulle behandles. For jeg må jo nesten tro at det finnes klare regler for dette, og at det er flere enn meg som synes det er viktig at sånne regler blir fulgt. Jeg leser at vi nå har to versjoner av Grunnloven, men tror at jeg må ha misforstått noe - ett av dokumentene må jo nødvendigvis være overordnet for at Loven skal være lik for alle. Eller skal den ikke lenger være lik for alle?

9. mai skrev Agnes Ravatn i en lørdagskommentar på dagbladet.no om en tilsvarende uggen følelse for vårt nye lovverk. Blant annet påpekte hun at de to versjonene på nynorsk og bokmål gir rom for ulike tolkninger. Ett av mange eksempler er at mens det i nynorskversjonen heter at "Ytringsfridom skal det vere", så lyder tilsvarende setning i bokmålsversjonen "Ytringsfrihet bør finne sted".

Nå er det vel sånn at sistnevnte opp gjennom årene er blitt tolket som et "skal", men hvis poenget nå var å modernisere språkdrakten for at innholdet skal være lettere tilgjengelig, så har vi altså istedet fått to grunnlover med nyanseforskjeller. For det er stor forskjell på "bør" og "skal", og hvis man uansett må være jurist for å tolke innholdet korrekt, kunne vi vel likegodt bare beholdt Grunnloven som den var?

Menigmann kan bli forledet til å tro at prinsippet om ytringsfrihet skal stå sterkere i Førde enn i Oslo. Er det sånn at vi heretter faktisk bør være bevisste på hvilken versjon vi referer til, alt etter hva vi ønsker å oppnå? Det er flere setninger som gir ulike nyanser på de to målformene. Hvis jeg prater tilnærmet nynorsk, men helst skriver på bokmål, hvem bestemmer hvilken versjon av Grunnloven som da gjelder for meg?

Jeg håper inderlig at det fortsatt er den gamle, samlende Grunnloven som faktisk gjelder, at jeg bare har misforstått det meste i denne saken, og at de to nye dokumentene egentlig var ment som brosjyremateriell.

Ha en flott 17. mai! Det er lov å rope hurra for nasjonaldagen uansett hvor sterkt ytringsfriheten står i din region.