Det er 29 uker igjen til jeg kanskje sier opp min faste jobb for å bruke mer tid til å skrive. Og allerede nå begynner det å snøre seg litt i mellomgulvet.
Stadig oftere legger jeg merke til hyggelige kommentarer fra mine 7 kolleger. I forrige uke ble jeg med i en komité som jeg jo muligens vil måtte forlate midt i oppdraget. Og så tar jeg avgjørelser som jeg later som om jeg skal følge opp de neste årene, men som kanskje vil bli overlatt til andre. Noen ganger diskuteres planer som ligger et par år fram i tid, og siden jeg har vært ansatt i drøyt 10 år, er jeg en sentral brikke på mange områder.
Da er det litt tøft å bære på hemmeligheten om at jeg vurderer å si opp jobben over sommeren, og at ingen av kollegene mine kan få vite det ennå. Jeg føler at jeg driver med falskt spill, selv om jeg jo ikke farer med direkte løgn, heller. Kanskje synes jeg dette er ekstra tøft fordi jeg setter ærlighet så høyt. Å lansere en mulig oppsigelse allerede nå, ville blitt for dumt hvis jeg likevel velger å bli i jobben.
Sjef og kolleger må rett og slett vente i 29 uker...
Særlig når kollegene mine er ekstra hyggelige, kjenner jeg stikk av dårlig samvittighet. Hva er det egentlig jeg driver med?
Heisann! Ja jeg skjønner godt at du synes det er litt tøft og kanskje måtte føre folk bak lyset, på en måte. Men på en annen side; Det er nok mange som vurderer å bytte jobb innimellom, og det er jo ikke noe man buser ut med så snart man har tenkt tanken? Og du har jo tross alt ikke bestemt deg, eller har du? På en måte virker det nesten som du har det. Det som også kan være farlig, er at du deltar i prosjekter som du ikke tror du skal fullføre, men du vet det jo ikke sikkert enda. Hvis man ikke tror man skal gjøre ting ferdig er det jo litt skummelt å gå inn i prosjekter halvhjertet, på en måte, uten nesten selv å være klar over det, ettersom man kanskje mister litt av eierfølelsen med prosjektet? I tillegg sier du noe om størrelsen på arbeidsplassen/ kollegaer i innlegget, kanskje du ikke burde det, kanskje nettopp en eller flere av dem leser bloggen? Hm... Mange ting å tenke på her... Det var bare noen tanker jeg gjorde meg etter innlegget ditt.
SvarSlettHei og takk for kommentar! Du har nok rett i at det er mange som går og grubler på om de skal slutte i jobben og sånn. Så jeg trenger vel kanskje ikke å føle meg falsk av den grunn. Det hjalp faktisk litt når du skrev det :)
SlettEllers tror jeg det er mange som har samme antall kolleger, så jeg tror ikke noen kan gjenkjenne meg på akkurat det.
Når det gjelder prosjekter jeg muligens ikke skal fullføre så gir jeg mitt beste uansett. Det er jo en interessant jobb jeg har, og de prosjektene er spennende nok. Dessuten kan man ikke være med i en komité uten å delta aktivt. så den biten skal nok gå greit, bortsett fra når jeg ev. bryter opp.
Og nei, har ikke helt bestemt meg. Er gla for at det er en stund til jeg trenger å gjøre det. Men nesten hver dag skjer det noe som veier enten for eller imot.