12. februar 2014

Jeg prøvesmaker framtiden

Jeg må innrømme at jeg i det siste har brukt altfor mye energi på det viktige valget som skal tas over sommeren. Jeg funderer på hvordan arbeidsuken vil arte seg hvis jeg sier opp jobben for å bruke dagen til å skrive. Er jeg egentlig disiplinert nok til å få utrettet noe som helst? Og hvis jeg bare sitter her, dag ut og dag inn, og sliter som bare det med å komme igang med den første, lille novellen, hva da med selvfølelsen - og mat på bordet?

Nå, i første omgang, burde jeg strengt tatt nøye meg med å kanskje samle noen tidligere notater, som jeg har mange av, kanskje lese noen flere bøker, og kanskje prøve å skrive litt selv om jeg er i full jobb og vel så det. Noen kveldstimer pr uke kunne vel være nok til å se om jeg er på gli, og om dette kreaturet fortsatt lengter etter nytt beite om et halvt års tid.

Istedet er jeg besatt av ideen om forandring. Omstilling. Nytt fokus. Jeg lager notater om hvordan skrivevirksomheten kan arte seg. Jeg vurderer hvor lenge jeg kan vente med å investere i en printer, som jeg hittil ikke har hatt behov for i min nesten papirløse tilværelse. Jeg grubler på hvordan jeg som nykommer kan bygge nettverk og få de rette kontaktene.

I dag har jeg til og med satt opp en slags ukeplan for hvordan jeg kan disponere tiden! Jeg har laget én versjon hvor skrivingen er min jobb med hele uken til rådighet, og en annen versjon hvor jeg forblir i nåværende jobb og gjør nesten de samme skriveriene på kveldstid, men i mye mindre skala så klart. Den siste varianten er ment for tiden fram til oppsigelsen, men det er definitivt fulldagsvarianten som interesserer meg mest.

Jeg vet utmerket godt at planlegging er bra, og kanskje til og med en nødvendighet for å kunne jobbe strukturert også i mindre kreative perioder. Men jeg innser jo at det er litt tidlig å bestemme når på dagen jeg skal sette av den halvtimen til en matbit. Jeg skal tross alt ikke skride til verket for fullt før på tampen av året. Om ganske nøyaktig 11 måneder. Kanskje.

Men litt detaljplanlegging gir ny næring til drømmen, og nesten en prøvesmak av framtiden. Det hjelper bra på motivasjonen - akkurat nå gløder jeg enda mer for å hoppe.

Det er utrolig hvor mye kraft en fiktiv ukeplan inkludert lunsjpause kan ha - helt fantastisk!

2 kommentarer:

  1. Veldig spennende planer du har! Håper at dette vil gå bra, at du tør å satse. Spørsmål: Er du sikker på at du må si opp? Hva med noen måneders permisjon bare, for å prøve? Et halvt år, eller kanskje et år? Er det noen mulighet for det, tror du? Sånn at du har noe å falle tilbake på?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! :) Permisjon kunne selvsagt vært en mulighet, men tror ikke jeg ville fått nok frihet (og samvittighet) til å fokusere nok på skrivingen m.m. Jeg ville syntes såpass synd på vikaren at jeg nok hadde tilbudt meg å jobbe litt innimellom når det topper seg etc. Nå tror jeg egentlig ikke at jeg ville fått permisjon heller, stillingen er så sammensatt at det ikke ville vært hensiktsmessig å lære opp en vikar bare for ett år, og alternativt ville noen av oppgavene blitt lagt til side sånn at jeg kunne ta igjen det forsømte etter permisjonen. Ser ikke det som en god løsning - for meg. Men - takk for innspillet, jeg skal nok vurdere dette grundigere.

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]